Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, samme opprinnelse som norrønt meitill; jamfør meite

Betydning og bruk

kileformet stålverktøy med egg til bearbeiding av tre, stein og metall

meisle ut

Betydning og bruk

Se: meisle
  1. lage til med meisel
    Eksempel
    • meisle ut en fugl i marmor
  2. utarbeide, forme
    Eksempel
    • meisle ut en havbrukspolitikk

meite

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjære, klippe’; beslektet med meisel

Betydning og bruk

fiske med stang;
fiske med snøre og angel
Eksempel
  • meite abbor

meisle

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Betydning og bruk

  1. hogge ut og bearbeide med hammer og meisel
    Eksempel
    • han stod som meislet i stein
  2. brukt som adjektiv: med klare, regelmessige linjer
    Eksempel
    • meislede ansiktstrekk
  3. i overført betydning: feste seg i bevisstheten
    Eksempel
    • ulykken vil for alltid stå meislet i hukommelsen hennes

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med meisel
      • meisle ut en fugl i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut en havbrukspolitikk

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Betydning og bruk

i arkeologi: øksetype, særlig fra bronsealderen, hvor bladet går over i en rørformet åpning for skaftet

tangmeisel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

meisel som må holdes med tang (1

siselere

verb

Opphav

fra fransk av ciseau ‘meisel’

Betydning og bruk

bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bred og flat meisel, særlig til å hogge av jernstenger med
  2. kvast jern som står fast i ambolten, brukt til å hogge av jern på

bearbeide

verb

Opphav

av tysk bearbeiten

Betydning og bruk

  1. arbeide (videre) på, med;
    Eksempel
    • bearbeide en steinblokk med hammer og meisel;
    • få ro til å bearbeide sorgen;
    • bearbeide en bok;
    • skuespillet er bearbeidet for radio
    • brukt som adjektiv
      • en bearbeidet utgave av en bok;
      • bearbeidede produkter
  2. påvirke, overtale
    Eksempel
    • bearbeide markedet

Nynorskordboka 8 oppslagsord

meisel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Meissel, same opphav som norrønt meitill; jamfør meite

Tyding og bruk

kileforma stålverktøy med egg som ein arbeider i tre, stein eller jern med

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk

meite

meita

verb

Opphav

norrønt meita ‘skjere, klippe’; samanheng med meisel

Tyding og bruk

fiske med stong;
fiske med snøre og ongel
Døme
  • meite åbor;
  • meite frå stranda

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

celt

substantiv hankjønn

Uttale

selt

Opphav

av nylatin celtis ‘meisel’

Tyding og bruk

i arkeologi: øksetype, særleg frå bronsealderen, der bladet går over i ei røyrforma opning for skaftet

siselere

siselera

verb

Opphav

frå fransk av ciseau ‘meisel’

Tyding og bruk

risse mønster, ornament i metall(plater)

beitel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brei og flat meisel, særleg til å hogge av jernstenger med
  2. kvast jern som står fast i ambolten, nytta til å hogge av jern på