Artikkelside

Bokmålsordboka

meite

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å meitemeitermeitahar meitameit!
meitethar meitet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
meita + substantivmeita + substantivden/det meita + substantivmeita + substantivmeitende
meitet + substantivmeitet + substantivden/det meitede + substantivmeitede + substantiv
den/det meitete + substantivmeitete + substantiv

Opphav

norrønt meita ‘skjære, klippe’; beslektet med meisel

Betydning og bruk

fiske med stang;
fiske med snøre og angel
Eksempel
  • meite abbor