Nynorskordboka
siselere
siselera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å siseleraå siselere | siselerer | siselerte | har siselert | siseler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| siselert + substantiv | siselert + substantiv | den/det siselerte + substantiv | siselerte + substantiv | siselerande |
Opphav
frå fransk av ciseau ‘meisel’Tyding og bruk
risse mønster, ornament i metall(plater)