Bokmålsordboka
siselere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å siselere | siselerer | siselerte | har siselert | siseler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| siselert + substantiv | siselert + substantiv | den/det siselerte + substantiv | siselerte + substantiv | siselerende |
Opphav
fra fransk av ciseau ‘meisel’Betydning og bruk
bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer