Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

lånord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er tatt opp fra et annet språk (og som ikke lenger kjennes fremmed);
jamfør fremmedord og importord;
til forskjell fra arveord
Eksempel
  • ‘drosje’ er et lånord
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;
Artikkelside

fremmedord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført betydning: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
    Eksempel
    • ferie var et fremmedord for ham
Artikkelside

kata-

prefiks

Opphav

fra gresk ‘ned, nedover’

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord for å betegne bevegelse eller retning ned, nedover;
i ord som katalog, katapult og katatagme
Artikkelside

lavtysk 1, lågtysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk (2

Betydning og bruk

nordtysk språk eller dialekt;
til forskjell fra høytysk (1
Eksempel
  • norsk har mange lånord fra lavtysk
Artikkelside

an- 1

prefiks

Opphav

samme opprinnelse som an

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i tyske lånord;
for eksempel anbefale, andakt og anstalt
Artikkelside

fornorske

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

gjøre (mer) norsk
Eksempel
  • fornorske skrivemåten av lånord;
  • fornorske navnet sitt;
  • fornorske et tv-program
Artikkelside

ge-

prefiks

Opphav

fra lavtysk og tysk

Betydning og bruk

trykklett prefiks brukt i tyske lånord;
i ord som gebiss, gebrokken og gevær
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk og, fransk; samme opprinnelse som studium

Betydning og bruk

  1. utkast, forarbeid til (del av) kunstverk
  2. mindre avhandling
    Eksempel
    • en studie i nyere norsk litteratur;
    • filmen er en studie i vold – volden er skildret svært detaljert og grundig;
    • en studie over lånord i norsk
Artikkelside

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk smalto ‘mørtel, emalje’; germansk lånord beslektet med smelte

Betydning og bruk

koboltglass som i pulverisert form brukes som blåfarge i glass, emalje, keramisk glasur og dekor
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lånord, låneord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som er teke opp i eit språk frå eit anna (og som ikkje lenger kjennest framandt);
jamfør framandord og importord;
til skilnad frå arveord
Døme
  • ‘drosje’ er eit lånord
Artikkelside

-isk

adjektiv

Opphav

frå tysk og lågtysk; jamfør -sk

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv til namn på geografisk område, innbyggjarnamn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å lage adjektiv til lånord og framandord;
Artikkelside

framandord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ord som er teke opp frå eit anna språk utan å ha blitt fullt tilpassa i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført tyding: ord for noko som ein påstår at ein ikkje kjenner til
    Døme
    • fritidsproblem var eit framandord for dei
Artikkelside

kata-

prefiks

Opphav

frå gresk ‘ned, nedover’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord som nemner rørsle eller retning ned eller nedover;
Artikkelside

lågtysk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå Nord-Tyskland
Døme
  • lågtyske lånord i norsk
Artikkelside

ge-

prefiks

Opphav

frå lågtysk og tysk

Tyding og bruk

trykklett prefiks (1) i lånord frå tysk;
i ord som gebiss, gevir og gevær
Artikkelside

ana-

prefiks

Opphav

frå gresk ‘opp, oppover, på, gjennom’

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i greske lånord;
i ord som anagram, analyse og anatomi
Artikkelside

an- 2

prefiks

Opphav

frå gresk , brukt framfor vokal; jamfør a- (2

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt som negasjon i greske lånord;
til dømes i anorganisk og anarki
Artikkelside

studie

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk og fransk; same opphav som studium

Tyding og bruk

  1. førearbeid, utkast til (ein del av) eit kunstverk
  2. (stutt) vitskapleg gransking eller avhandling
    Døme
    • lage ein studie over nye lånord i norsk;
    • filmen er ein studie i råskap – råskapen er skildra svært nøye i filmen
Artikkelside

erveord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som høyrer til det opphavlege, nedarva ordtilfanget i eit språk;
til skilnad frå framandord og lånord
Artikkelside
Side 1 av 2