Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 783 oppslagsord

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
Eksempel
- tørt land;
- dra båten på land;
- legge til land;
- få land i sikte;
- inne ved land
geografisk og politisk enhet;
rike, stat
Eksempel
- vårt lands historie;
- alle landene i Europa;
- fattige land;
- land og folk
- - fødeland
  - industriland
  - naboland
  - utland
grissgrendt område;
landsbygd;
til forskjell fra by (1
Eksempel
- bo på landet;
- tilbringe alle feriene på landet;
- konflikten mellom by og land
dyrket jord eller mark;
jordeiendom
Eksempel
- rydde nytt land
- - potetland
  - åkerland
jordbunn, grunn (1, 1);
landskap, terreng;
område
Eksempel
- fruktbart land;
- flatt land
- - flatland
  - høyland
  - lavland
  - innland
  - omland
forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
Eksempel
- barndommens land

Faste uttrykk

bryte/erobre/vinne nytt land
gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
maleren bryter nytt land;
sjefen har erobret nytt land;
et siste forsøk på å vinne nytt land
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikke til å tro
gudsord fra landet
naiv, uerfaren person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøte
hale/dra i land
få i stand til slutt;
berge
dra i land en avtale;
de halte seieren i land
her til lands
her i landet
i land
1. på landjorda
  ta arbeid i land etter noen år til sjøs
2. opp på eller inn til land
  hoppe i land fra båten;
  vrakgods som driver i land
land og strand
indre og ytre strøk;
mange steder;
hele landet
dra land og strand rundt
på land
på landjorda
arbeide både til sjøs og på land
ro seg i land
komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
se land
se enden på et langvarig arbeid eller lignende
til lands
1. inn til land;
  i land (2)
  her skal gassen føres til lands
2. på landjorda;
  på land
  vindmøller til havs og til lands
vite hvor landet ligger
forstå den aktuelle situasjonen

Artikkelside

land 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hland

Betydning og bruk

urin fra husdyr

Artikkelside

lande 1

verb

Opphav

av land (

Betydning og bruk

komme ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
Eksempel
- flyet har landet;
- ørnen landet på hustaket;
- lande på alle fire
komme inn til land fra sjøen
Eksempel
- Leiv Eiriksson landet i Vinland
i overført betydning: komme i normal sinnstilstand etter en sterk opplevelse
Eksempel
- først nå har hun landet etter VM-gullet
i overført betydning: komme fram til (noe abstrakt);
ende
Eksempel
- vi landet på forslaget fra komitélederen
føre ned på bakken (eller vannoverflaten) fra lufta
Eksempel
- piloten landet flyet trygt
føre i land fra fartøy;
landsette (1)
Eksempel
- forbud mot å lande fangsten utenlands
i overført betydning: sikre seg;
dra i land
Eksempel
- arbeide hardt for å få landet avtalen

Artikkelside

lande 2

verb

Opphav

av land (

Betydning og bruk

om husdyr: late vannet, pisse

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
renne (3, 5), drive (3, 1), kjøre (8)
Eksempel
- støte stokken i golvet;
- han støter spydet i målskiva
føre noe vekk fra seg med stor kraft;
skyve, puffe (1, 1)
Eksempel
- de støtte båten fra land;
- støtte kule;
- de støtte opp døra
knuse med noe hardt
Eksempel
- støte hull på isen med en jernstang;
- støte krydderet i stykker i en morter
treffe en hindring;
renne mot noe;
tørne (3)
Eksempel
- båten støtte på grunn;
- bilene støtte sammen
blåse kort og kraftig
Eksempel
- støte i et horn;
- støte i nesen
gjøre noen fornærmet;
forulempe, krenke
Eksempel
- jeg mente ikke å støte deg;
- bli støtt over noe
- brukt som adjektiv:
  virke støtende;
  en støtende bemerkning

Faste uttrykk

støte an mot
komme i konflikt med
forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
støte bort
vise bort;
stenge ute
de vil ikke støte bort noen kunder
støte fra seg
1. markere avstand til;
  ikke ville være sammen med
  støte fra seg store velgergrupper;
  hun støter barna sine fra seg
2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
  ikke ta opp i seg
  kroppen støtte fra seg den nye nyren
støte mot
1. komme borti;
  råke (4, 1)
  spaden støter mot en stein;
  skroget støtte mot isfjellet
2. komme i konflikt med
  dette støter mot gamle tradisjoner;
  forslaget støtte mot loven
støte opp til
ligge rett ved
vidda støter opp til noen høye topper
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte sammen
bli sterkt uenig
de støtte sammen over budsjettet
støte til
komme i tillegg
flere problemer støtte til
støte ut
vise bort;
utelukke
støte ut, straffe og fordømme;
vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

Artikkelside

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

bestemme retningen til noe eller noen;
føre (4, 4), lede (2, 2);
dirigere (1)
Eksempel
- han styrte bilen utenom hullene i veien;
- de styrer skipet;
- styre sine skritt
- brukt som adjektiv:
  elektronisk styrt bensininnsprøyting
i overført betydning: lede en utvikling i en viss retning
Eksempel
- styre unna vanskelighetene;
- de styrte samfunnsutviklingen
stå i spissen for;
lede (2, 3), herske (1), regjere (1)
Eksempel
- styre land og rike;
- styre firmaet med fast hånd;
- styre huset for noen
ha under kontroll;
stagge, beherske
Eksempel
- nå får du prøve å styre deg!
- styre sinnet sitt
holde en viss retning;
stevne (2, 1)
Eksempel
- båten styrer utover
holde leven;
bråke (2, 1), larme
Eksempel
- styre og ståke
i grammatikk: kreve en viss form av et tilknyttet ord;
følges av
Eksempel
- preposisjoner styrer kasus i enkelte språk

Faste uttrykk

kunne styre sin begeistring
like i svært liten grad;
mislike
jeg kan styre min begeistring for forslaget;
noen elsket bandet, andre kunne styre sin begeistring
styre med
stelle eller ordne med
styre på
jobbe intenst
hun har styrt på i hele dag

Artikkelside

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (

Betydning og bruk

ferdig, i stand
Eksempel
- være klar til bruk;
- de stod klar til å dra
uten hinder
Eksempel
- ha klar bane;
- klart farvann
som er fri av noe;
som ikke kommer borti noe
utmattet, trøtt (1)
Eksempel
- være klar

Faste uttrykk

gå klar av
ikke komme borti
skuta gikk klar av land
holde seg klar av
holde seg unna
holde seg klar av kysten
klappet og klar
helt ferdig;
helt i orden
alt er klappet og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
komme seg klar av
slippe unna, gå fri

Artikkelside

trusselbilde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forestilling av hva som kan true et land eller en gruppe

Eksempel

politiet melder om et sammensatt trusselbilde;
sikkerhetstjenesten gjør fortløpende vurderinger av trusselbildet

Artikkelside

trusselvurdering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

vurdering av hva som truer et land eller en gruppe

Eksempel

politiet kartlegger situasjonen og gjør deretter en trusselvurdering

Artikkelside

nærme seg

Betydning og bruk

Se: nærme

komme nærmere
Eksempel
- vi nærmer oss land;
- seilbåtene nærmer seg hverandre;
- det nærmer seg slutten på ferien;
- uværet nærmet seg faretruende
grense til;
ligne på
Eksempel
- jeg synes dette nærmer seg svindel

Artikkelside

Nynorskordboka 835 oppslagsord

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
Døme
- tørt land;
- båten la frå land;
- dra båten på land;
- ro til land;
- inne ved land
geografisk og politisk eining;
rike, stat
Døme
- her i landet;
- dei afrikanske landa;
- rike land;
- land og folk
- - fedreland
  - granneland
  - industriland
  - utland
grisgrendt område;
landsbygd;
til skilnad frå by (1, 1)
Døme
- bu på landet;
- flytte frå landet til byen;
- gjensidig forståing mellom by og land
dyrka jordstykke eller mark;
jordeigedom
Døme
- dei busette seg og rydda nytt land
- - potetland
  - åkerland
jordbotn, grunn (1, 1);
terreng, lende;
område
Døme
- fruktbart land
- - flatland
  - høgland
  - innland
  - lågland
  - omland
førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
Døme
- barndomens land

Faste uttrykk

bryte/erobre/vinne nytt land
gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
musikken erobrar nytt land;
forskarane vann nytt land for vitskapen
den må du lenger ut på landet med
dette får du meg ikkje til å tru
gudsord frå landet
naiv, urøynd person
gå i land
slutte som sjømann
gå på land
grunnstøyte
hale/dra i land
få i stand til sist;
berge
hale i land sigeren;
dei drog prosjektet i land
her til lands
her i landet
i land
1. på landjorda
  ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
2. opp på eller inn til land
  hoppe i land frå båten;
  vrakgods som driv i land
land og strand
indre og ytre strok;
mange stader;
heile landet
fare land og strand rundt
på land
på landjorda
forsøpling både i havet og på land
ro seg i land
kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
sjå land
sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
ta land
om båt: nå stranda
til lands
1. inn til land;
  i land (2)
  kome seg til lands
2. på landjorda;
  på land
  trafikken til lands, til sjøs og i lufta
vite kvar landet ligg
skjøne den aktuelle situasjonen

Artikkelside

land 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hland

Tyding og bruk

urin frå husdyr

Artikkelside

lande 1

landa

verb

Opphav

av land (

Tyding og bruk

kome ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
- ørna landa på hustaket;
- flyet har landa;
- lande på alle fire
kome inn til land frå sjøen
Døme
- Leiv Eiriksson landa i Vinland
i overført tyding: kome i normal sinnstilstand etter ei sterk oppleving
Døme
- sigeren var overveldande og eg har ikkje heilt landa enno
i overført tyding: kome fram til (noko abstrakt);
ende
Døme
- vi landa på framlegget frå komitéleiaren
føre ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
Døme
- det var for dårleg vêr til å lande helikopteret
føre i land frå fartøy;
landsetje (1)
Døme
- lande fangstane i hamna
i overført tyding: sikre seg;
dra i land
Døme
- dei fekk til sist landa kontrakten

Artikkelside

lande 2

landa

verb

Opphav

av land (

Tyding og bruk

om husdyr: late vatnet, pisse

Artikkelside

stå i gjeld til

Tyding og bruk

Sjå: gjeld, stå

skulde nokon pengar
Døme
- fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
Døme
- romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
- han stod i gjeld til familien sin

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
renne (4, 3), drive (3, 1), køyre (8)
Døme
- støyte spydet i målskiva;
- han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft;
skuve, puffe (1, 1), dytte
Døme
- støyte kule;
- dei støyter båten frå land;
- ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
- støyte hol på isen med ei jernstong;
- ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring;
renne mot noko;
tørne (3)
Døme
- båten støytte hardt mellom bårene;
- bilane støytte saman;
- støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
- støyte i eit horn;
- han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass;
fornærme, krenkje
Døme
- eg meinte ikkje å støyte deg;
- kjenne seg støytt over noko
- brukt som adjektiv:
  verke støytande;
  ein støytande spøk

Faste uttrykk

støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
1. lage avstand til;
  ikkje ville vere saman med
  støyte frå seg potensielle kjøparar;
  han støytte barna sine frå seg
2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
  ikkje ta opp i seg
  kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
1. komme borti;
  råke (3, 1)
  bilen støytte mot fortauskanten
2. komme i konflikt med
  dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
  vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort;
stengje ute

Artikkelside

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra

Tyding og bruk

bestemme retninga til noko eller nokon;
føre (4, 4), leie (3, 2);
dirigere (1)
Døme
- styre unna dei verste hola i vegen;
- styre eit skip;
- styre stega sine
- brukt som adjektiv:
  elektronisk styrt bensininnsprøyting
i overført tyding: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
- styre samfunnsutviklinga;
- styre unna vanskane
stå i spissen for;
leie (3, 3), herske (1), rå (6, 1)
Døme
- styre rike og land;
- styre huset for nokon;
- styre verksemda med fast hand
ha under kontroll;
stagge, tøyme
Døme
- no må du prøve å styre deg;
- styre sinnet sitt
halde ei viss lei;
stemne (3, 1)
Døme
- båten styrte utover
halde leven, vere uroleg;
ståke (1);
leike (2, 1)
Døme
- styre og ståke;
- ungane styrte seg på låven
i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt

Faste uttrykk

kunne styre begeistringa si
ikkje like;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne eller stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting

Artikkelside

Noreg

eigennamn

Opphav

norrønt Noregr, Norvegr

Tyding og bruk

land (1, 2) i den vestlege og nordlege delen av Skandinavia
Døme
- kongeriket Noreg;
- Noreg har ein lang kyst;
- ho kjem frå Noreg
innbyggjarane i landet Noreg som heilskap;
det norske folket
Døme
- Noreg jublar for sigeren;
- heile Noreg kjenner tekstane hans
gruppe eller person som representerer Noreg i ein konkurranse, på eit møte eller liknande
Døme
- Noreg møter Danmark til landskamp;
- Noreg stemte ja til resolusjonen

Artikkelside

broderland

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

land til eit broderfolk

Døme

broderlandet Danmark

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 783 oppslagsord

land 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

land 2II

Opphav

Betydning og bruk

lande 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

lande 2II

Opphav

Betydning og bruk

støte, støyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

styre 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

klar 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

trusselbilde

Betydning og bruk

Eksempel

trusselvurdering

Betydning og bruk

Eksempel

nærme seg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 835 oppslagsord

land 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

land 2II

Opphav

Tyding og bruk

land 1

land 2

lande 1

lande 2

styre 2

klar 2

land 1

land 2

lande 1

lande 2

stå 3

styre 2