Nynorskordboka
brime
brima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å brimaå brime | brimar | brima | har brima | brim!brima!brime! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| brima + substantiv | brima + substantiv | den/det brima + substantiv | brima + substantiv | brimande |
Tyding og bruk
om sjø: brytast eller bli opprørt mot land