Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
781 treff

Bokmålsordboka 371 oppslagsord

kunne

verb

Opphav

norrønt kunna

Betydning og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    være inne i
    Eksempel
    • hun kan sykle;
    • jeg kan snakke flytende gresk;
    • han kan sine ting;
    • kan du veien til sentrum?
  2. være i stand til;
    greie
    Eksempel
    • fabrikken kan lage ti tonn ost i uka;
    • vi prøver så godt vi kan;
    • han kan når han vil;
    • hun kan ikke fordra fiskekaker;
    • han kan løpe 100 meter under ni sekunder
  3. være eller ha anledning til
    Eksempel
    • boka kan kjøpes i bokhandelen;
    • jeg kan ikke ta ferie i år
  4. være mulig eller sannsynlig;
    være tenkelig
    Eksempel
    • han kan komme hvert øyeblikk;
    • hvem vet hva som kan skje?
    • han kan vel være rundt femti?
    • vi kunne vært i Italia nå;
    • jeg kunne skreket av fortvilelse;
    • det kan godt være;
    • det kan du ha rett i
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Eksempel
    • vi må kunne forlange et klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • ingen kan nekte meg å gjøre dette;
    • dere kan komme inn nå
  6. gå med på;
    være villig til
    Eksempel
    • jeg kan ta oppvasken
  7. for å uttrykke høflighet eller anmodning;
    være ønskelig
    Eksempel
    • kan du gå ut med bosset?
    • kunne vi ha åpnet vinduene her?
    • dette huset kunne virkelig trengt oppussing
  8. brukt for å gjøre utsagn forsiktig eller usikkert
    Eksempel
    • jeg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne ligne henne å si noe slikt;
    • det kan vel være et par timer siden
  9. ha årsak eller grunn til
    Eksempel
    • dette kan en kalle griseflaks;
    • du kan være fornøyd med arbeidet;
    • vi kan være glad det gikk som det gikk;
    • du kan stole på henne;
    • det kan du banne på;
    • du kan tro vi skal få det fint

Faste uttrykk

  • ikke kunne for
    ikke ha skyld i;
    ikke være årsak til
    • jeg kan ikke for at glasset veltet;
    • de kunne ikke for at løpet ble avlyst
  • ikke kunne med
    ikke forstå seg på;
    ikke være vant til
    • jeg kan ikke med sånne apper
Artikkelside

retorisk

adjektiv

Betydning og bruk

som angår talekunst;
veltalende
Eksempel
  • være et retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det
Artikkelside

retorisk spørsmål

Betydning og bruk

spørsmål som en ikke venter noe svar på, eller som en stiller for selv å kunne svare på det;
Artikkelside

oppstaket, oppstaka

adjektiv

Opphav

av opp og stake (2

Betydning og bruk

  1. som er merket opp eller stukket opp
    Eksempel
    • de fant en oppstaket løype som de kunne følge
  2. i overført betydning: valg eller retning som er gitt på forhånd
    Eksempel
    • et oppstaket livsløp;
    • filmens handling følger en klart oppstaket kurs
  3. som er åpnet opp med bøyelig stang eller lignende
    Eksempel
    • et oppstaket kloakkrør
Artikkelside

oppstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å stille (5, 1) opp
    Eksempel
    • først var det oppstilling utenfor, så kunne vi gå inn
  2. noe som er stilt opp
    Eksempel
    • en imponerende oppstilling av veteranbiler
  3. orden eller måte som noe er stilt opp på
    Eksempel
    • en klar og oversiktlig oppstilling;
    • en systematisk oppstilling av grunnstoffene etter stigende atomnummer

Faste uttrykk

  • ta oppstilling
    stille seg opp (for å se eller vente på noe)
    • politiet tok oppstilling rundt svingen for å måle farten til bilistene
Artikkelside

oppmerket, oppmerka

adjektiv

Betydning og bruk

som er merket, for eksempel for at en skal kunne finne en vei eller se et område
Eksempel
  • løypene var godt oppmerket;
  • oppmerkede stier
Artikkelside

oppildne

verb

Betydning og bruk

ildne (opp), begeistre, egge
Eksempel
  • oppildne soldatene til strid
  • brukt som adjektiv:
    • en oppildnende tale;
    • han var så oppildnet at han ikke kunne snakke ordentlig
Artikkelside

ramse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av ramse (2

Betydning og bruk

rekke av ord (som blir sagt fram);
Eksempel
  • kunne lange ramser utenat
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

plasshensyn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(det å måtte ta) hensyn til hvor stor plass som er til rådighet
Eksempel
  • av plasshensyn kunne vi ikke ta imot flere
Artikkelside

Nynorskordboka 410 oppslagsord

kunne 2

kunna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt kunna

Tyding og bruk

  1. ha lært;
    kjenne;
    vere inne i
    Døme
    • ho kan sykle;
    • eg kan snakke flytande walisisk;
    • kan du vegen til sentrum?
    • han kan sine ting!
  2. vere i stand til;
    greie
    Døme
    • meieriet kan lage ti tonn ost i veka;
    • dei gjer så godt dei kan;
    • korleis kunne ho greie det?
    • eg kan ikkje fordra fiskebollar;
    • han kan når han vil;
    • vi kunne ikkje løfte sofaen
  3. ha eller vere høve til
    Døme
    • boka kan kjøpast i bokhandelen;
    • dei kan ikkje reise på ferie i år;
    • vi kan ikkje snu no
  4. vere mogleg eller sannsynleg;
    vere tenkjeleg
    Døme
    • bussen kan komme kvart augeblikk;
    • kven veit kva som kan skje?
    • ho kan vel vere rundt førti år?
    • vi kunne vore i Hellas no;
    • eg kunne hylt av glede;
    • det kan godt vere;
    • det kan du ha rett i;
    • nei, det kan vere det same
  5. ha krav på;
    ha rett til;
    ha lov til
    Døme
    • vi må kunne vente eit klart svar;
    • ingen kan oppføre seg slik;
    • du kan ikkje nekte meg å gjere dette;
    • de kan komme inn no
  6. gå med på;
    vere klar til
    Døme
    • eg kan ta oppvasken
  7. brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding;
    vere ynskeleg
    Døme
    • kan du hjelpe til?
    • kunne du rydda rommet ditt?
    • dette huset kan trenge ei oppussing
  8. brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
    Døme
    • eg kunne ha god lyst til å prøve;
    • det kunne likne henne å gjere dette;
    • det kan vere eit par timar sida ho gjekk
  9. ha årsak eller grunn til
    Døme
    • du kan vere nøgd med dette arbeidet;
    • vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk;
    • det kan du banne på;
    • du kan lite på han;
    • du kan skjøne at alt skal gå bra

Faste uttrykk

  • ikkje kunne for
    ikkje ha skuld i;
    ikkje vere årsak til
    • dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst;
    • eg kan ikkje for at hunden åt leksene
  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside

kunne 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

replikere

replikera

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Tyding og bruk

gjenta, reprodusere;
skape på nytt
Døme
  • ingen kunne replikere resultata deira
Artikkelside

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;
Artikkelside

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det
Artikkelside

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside

oppstramming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere noko strammare, strengare eller meir konsist;
jamfør innstramming
Døme
  • krevje ei oppstramming av disiplinen;
  • teksta kunne trenge ei oppstramming
Artikkelside

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar
Artikkelside

oppskrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som skriv opp noko
Døme
  • oppskrivarane av eventyr kunne påverke innhaldet sterkt samanlikna med dei opphavlege, munnlege versjonane
Artikkelside
Side 1 av 41