Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

kork 2

substantiv hankjønn

Opphav

av korke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kork i trafikken;
  • det ble full kork ved utgangsdøra

korke

verb

Betydning og bruk

  1. sette kork (1, 4) i
    Eksempel
    • korke en flaske
  2. Eksempel
    • korke alle utgangene

Faste uttrykk

  • korke seg
    stoppe helt opp
    • trafikken korker seg

opptrukken, opptrukket

adjektiv

Opphav

av trekke opp

Betydning og bruk

  1. som er dratt opp
    Eksempel
    • et opptrukket skjørt;
    • opptrukne skuldre
  2. som er streket eller trukket opp
    Eksempel
    • opptrukne grenser;
    • opptrukne retningslinjer
  3. om flaske med kork: åpnet
    Eksempel
    • opptrukne ølflasker

korklag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

korktapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tapet (1) med overflate av kork (1, 2)

korktavle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tavle av kork (1, 2), brukt til å henge opp ting på

korkbelte, korkebelte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

svømmebelte av kork

korksmak

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

smak av kork (1, 2)
Eksempel
  • vinen har korksmak

lukte på korken

Betydning og bruk

smake alkohol;
Se: kork

Nynorskordboka 20 oppslagsord

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

kork 2

substantiv hankjønn

Opphav

av korke

Tyding og bruk

Døme
  • ein kork i trafikken;
  • det vart full kork ved utgangsdøra

korke

korka

verb

Tyding og bruk

  1. setje kork (1, 4) i
    Døme
    • korke ei flaske
  2. Døme
    • korke alle utgangane

Faste uttrykk

  • korke seg
    stoppe heilt opp
    • trafikken korkar seg

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

korktavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tavle av kork (1, 2), brukt til å hengje opp ting på

korklag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

korktapet

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tapet (1) med overflate av kork (1, 2)

korksmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smak av kork (1, 2)
Døme
  • vinen har korksmak

korkbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

symjebelte av kork

lukte på korken

Tyding og bruk

smake alkohol;
Sjå: kork