Bokmålsordboka
korke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å korke | korker | korka | har korka | kork! |
| korket | har korket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| korka + substantiv | korka + substantiv | den/det korka + substantiv | korka + substantiv | korkende |
| korket + substantiv | korket + substantiv | den/det korkede + substantiv | korkede + substantiv | |
| den/det korkete + substantiv | korkete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- sette kork (1, 4) i
Eksempel
- korke en flaske
- stoppe opp;
Eksempel
- korke alle utgangene
Faste uttrykk
- korke segstoppe helt opp
- trafikken korker seg