Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

konferere

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin conferre ‘bringe sammen’

Betydning og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Eksempel
    • konferere med sjefen
  2. Eksempel
    • konferere to bokutgaver

konferanse

substantiv hankjønn

Uttale

konferanˊgse; konferanˊse

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; jamfør konferere

Betydning og bruk

  1. større arrangement med foredrag og diskusjoner, hvor deltakerne utveksler kunnskap, erfaringer og synspunkter
    Eksempel
    • holde en konferanse;
    • reise på konferanse
  2. møte for å diskutere eller informere om en sak;
    forhandling, drøfting, samtale
    Eksempel
    • bli innkalt til konferanse

kon-

prefiks

Opphav

fra latin , av cum ‘med’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder sammenføring, sammenheng, samhørighet eller samarbeid;

forhandle

verb

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘forrette en handling’

Betydning og bruk

  1. diskutere for å komme fram til en avgjørelse;
    Eksempel
    • forhandle seg fram til en løsning;
    • forhandle fram en avtale;
    • forhandle med sjefen
  2. handle med, selge
    Eksempel
    • forhandle klær

Nynorskordboka 5 oppslagsord

konferere

konferera

verb

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin conferre ‘bringe saman’

Tyding og bruk

  1. drøfte, forhandle, rådføre seg
    Døme
    • konferere med sjefen
  2. Døme
    • konferere to bokutgåver

konferanse

substantiv hankjønn

Uttale

konferanˊgse; konferanˊse

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør konferere

Tyding og bruk

  1. større arrangement med føredrag og diskusjonar, der deltakarane utvekslar kunnskapar, erfaringar og synspunkt
    Døme
    • reise på konferanse;
    • halde ein konferanse
  2. møte for å diskutere eller informere om ei sak;
    forhandling, drøfting, samtale
    Døme
    • bli kalla inn til konferanse

kon-

prefiks

Opphav

frå latin , av com ‘med’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld samanføring, samanheng, samhøyr eller samarbeid;

samsnakke

samsnakka

verb

Tyding og bruk

  1. tale saman;
    • samsnakke ved kaffien
  2. resiprokt:
    • dei samsnakkast om vanskane

forhandle

forhandla

verb

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’

Tyding og bruk

  1. diskutere for å kome fram til ei avgjerd;
    tinge om;
    Døme
    • forhandle om ny avtale;
    • forhandle seg fram til ei løysing
  2. handle med, selje
    Døme
    • forhandle ei vare