Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘den medvalgte’

Betydning og bruk

  1. person som er ansatt på samme arbeidsplass som en selv, og som en arbeider sammen med;
    Eksempel
    • alle vet at Anne er en god kollega
  2. person som arbeider med samme fag som en selv eller har samme stilling som en selv;
    Eksempel
    • ministeren møtte sine nordiske kolleger

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

  1. binde sammen hunder i kobbel (1);
    sette kobbel (2) på hund
  2. feste to eller flere enkeltdeler sammen;
    binde sammen
    Eksempel
    • koble to elektriske ledninger;
    • batteriet er koblet i serie
  3. bringe sammen;
    forene
    Eksempel
    • koble tradisjoner og det moderne
  4. finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
    Eksempel
    • koble prostitusjon til menneskehandel
  5. bringe i nær forbindelse
    Eksempel
    • de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

  • koble av
    ta pause fra noe;
    slappe av
    • koble av fra jobb og hverdagsliv
  • koble fra
    bryte forbindelse med;
    løsne fra
    • koble fra vognen;
    • koble fra batteriet
  • koble inn
    • sette en enhet i forbindelse med en annen;
      sette i funksjon;
      slå på
      • koble inn turboen
    • involvere i en sak eller prosess
      • politiet er koblet inn
  • koble om
    • endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
      • koble om fra bensin til gass
    • endre tankemønster eller lignende
      • det er ikke lett å koble om mentalt
  • koble opp mot
    • bringe en enhet i kontakt med en annen
      • utstyr som er koblet opp mot pc-en
    • knytte et forhold eller en sak til noe annet
      • debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
  • koble opp
    sette i drift;
    montere
    • koble opp et trådløst nettverk
  • koble ut
    • sette ut av funksjon;
      slå av
      • alarmen er koblet ut
    • slutte å tenke på
      • nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover

kallsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;

kallsbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;

fagfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

person som arbeider med samme fag som en selv;
Eksempel
  • den vitenskapelige artikkelen må vurderes av fagfeller før trykking

arbeidskamerat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tidlig

adjektiv

Uttale

tiˋd- i bet. 1

Opphav

norrønt tíðligr; lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som har med tid å gjøre
    Eksempel
    • Gud er verken romlig eller tidlig
  2. som hender i god tid;
    som ligger før eller nær begynnelsen av noe
    Eksempel
    • et tidlig nummer i rekken;
    • en tidlig utgave;
    • tidlig morgen;
    • i dag, i morgen tidlig;
    • i hennes tidligste ungdom;
    • i tidligere tider;
    • en tidligere kollega;
    • tidlig (fra arbeidet);
    • tidlige grønnsaker;
    • bli tidlig voksen
  3. som adverb: om kort tid, snart
    Eksempel
    • hvor tidlig går første tog?
    • vi får svar tidligst til uka;
    • han flyttet tidlig hjemmefra;
    • være tidlig ute;
    • tidlig på dagen

Faste uttrykk

  • i tidligste laget
    før enn nødvendig

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kollega

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘den medvalde’

Tyding og bruk

  1. person som er tilsett på same arbeidsplass som ein sjølv, og som ein arbeider saman med;
    Døme
    • alle veit at Anne er ein god kollega
  2. person som arbeider med same fag som ein sjølv eller har same stilling som ein sjølv;
    Døme
    • ministeren møtte dei nordiske kollegaene sine

kallsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Tyding og bruk

(geistleg) kollega i same embete;

kallsbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(geistleg) kollega i same embete;

kontrovers

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein liten kontrovers med ein kollega

minutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i oldtida om ¹⁄₆₀ av ei eining; jamfør sekund (2

Tyding og bruk

  1. tidseining som svarer til ¹⁄₆₀ time;
    forkorta min
    Døme
    • 1 minutt = 60 sekund;
    • det er gjort på nokre minutt
  2. vinkeleining som svarer til ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det same;
    presis
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

fagfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Tyding og bruk

person som arbeider med same faget som ein sjølv;
Døme
  • forskinga blir vurdert av fagfeller før publisering

greiskoren

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har klare drag eller linjer
    Døme
    • ei greiskoren skildring
  2. Døme
    • ein greiskoren kollega

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega

ta seg fem minutt

Tyding og bruk

ta ein kort pause;
Sjå: fem, minutt
Døme
  • ho tok seg fem minutt med ein kollega

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå (2), skamme seg eller vike tilbake for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega