Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    falle i klørne på fienden
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør

kløne 2

kløna

verb

Opphav

av klo , opphavleg ‘slå klørne i’

Tyding og bruk

vere eller arbeide klossete;
Døme
  • kløne det til for seg;
  • kløne med syarbeidet

tagg 1, tagge 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mellomsvensk tagger

Tyding og bruk

  1. kvass ende, pigg, spiss
    Døme
    • telje taggar på frimerke;
    • ein busk med taggar;
    • gevir med ti taggar
  2. tann (2), spiss klo på reiskap
    Døme
    • taggane på skjeret er rusta
  3. kvass, strid person

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på

klourt

substantiv hokjønn

Opphav

av klo

Tyding og bruk

flerårig urt i leppeblomsterfamilien;
Lycopus europaeus

få/slå kloa i

Tyding og bruk

få tak i;
Sjå: klo, slå
Døme
  • slå kloa i det siste kakestykket;
  • politiet slo kloa i skurkane

kløtsj, clutch

substantiv hankjønn

Uttale

kløtsj

Opphav

frå engelsk , opphavleg ‘klo, hand som grip noko og held det fast’

Tyding og bruk

  1. kopling mellom motor og drivaksel, særleg i bilar
    Døme
    • reparere kløtsjen;
    • kløtsjen slurar
  2. Døme
    • trå inn kløtsjen
  3. lita dameveske utan reim eller handtak
    Døme
    • ein vinraud kløtsj i krokodilleskinn

falle/kome i klørne på

Tyding og bruk

falle i klørne på fienden;
Sjå: klo

vise klør

Tyding og bruk

vise at ein er klar til å bite frå seg;
Sjå: klo
Døme
  • stundom må ein vise klør

klure

substantiv hankjønn

Opphav

av klo

Tyding og bruk

  1. trekrok, hake (2, 1)
    Døme
    • setje kluren for døra
  2. Døme
    • vere ein klure til å teikne