Artikkelside

Nynorskordboka

kløne 2

kløna

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klønaå kløneklønerkløntehar kløntkløn!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
klønt + substantivklønt + substantivden/det klønte + substantivklønte + substantivklønande

Opphav

av klo , opphavleg ‘slå klørne i’

Tyding og bruk

vere eller arbeide klossete;
Døme
  • kløne det til for seg;
  • kløne med syarbeidet