Avansert søk

32 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Betydning og bruk

  1. gift kvinne;
    Eksempel
    • ønske seg kjerring og unger;
    • kjerringa på gården
  2. gammel eller aldrende kvinne
    Eksempel
    • det kom to kjerringer nedover veien
  3. nedsettende: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Eksempel
    • hun endte opp som en bitter, sur kjerring;
    • han er helt kjerring når det gjelder sprøytestikk
  4. i idrett: fall, særlig i skihopp

Faste uttrykk

  • kjerringa mot strømmen
    gjenstridig og egensindig person
  • komme som julekvelden på kjerringa
    komme brått på
  • reise kjerringa
    komme sterkt igjen etter et nederlag

iglekjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av igle

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjerring som satte igler på folk;

troll

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol/trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle

Betydning og bruk

  1. i folketro: stygt, sterkt og som regel farlig, men dumt og godtroende menneskelignende vesen som bor i skog eller berg
    Eksempel
    • sterk som trollet
  2. lekefigur som forestiller troll (1)
  3. stygg, ekkel, slem eller farlig person (eller dyr)
    Eksempel
    • et troll av en kjerring;
    • han er et ordentlig troll
    • i sammensetninger som:
      • korstroll, rumpetroll
  4. trollskap, trylling
    Eksempel
    • det kan gå troll i ordet utsagn kan bli til virkelighet (nettopp fordi det er sagt)

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutselig, overraskende
    • de vanskelige avgjørelsene spratt opp som troll av eske
  • troll i eske
    leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes

krafskjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Betydning og bruk

før: ulært jordmor

kjerringemne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

driftig kvinne som er klar til å gifte seg;
Eksempel
  • hun var et bra kjerringemne

reise kjerringa

Betydning og bruk

komme sterkt igjen etter et nederlag;

kjerringa mot strømmen

Betydning og bruk

gjenstridig og egensindig person;

komme som julekvelden på kjerringa

Betydning og bruk

komme brått på;

håkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av (2 og kjerring

Betydning og bruk

storvokst hai med lang levealder som lever i nordlige strøk;
Somniosus microcephalus

-ing 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ing, -ingr, -ingi

Betydning og bruk

  1. suffiks i personbetegnelser;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i betegnelse for konkrete ting;
    i ord som linning
  3. suffiks i substantiv som betegner verbalhandlinger;
    i ord som brøyting og skyting

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag

iglekjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av igle (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjerring som sette igler (1 på folk;

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol(le) ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: stort (eller sjeldan lite), stygt, sterkt og farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen eller berget
    Døme
    • bergtroll;
    • skogtroll;
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller troll (1)
    Døme
    • (kome, dukke opp) som troll av eskebrått, overraskande
  3. vond, slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning (menneske eller dyr)
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ha eit troll til kjerring;
    • eit troll til hest
  4. farleg eller oftare ekkelt dyr;
    såleis: rovdyr, særleg ulv;
    orm;
    (lite) leddyr, bille, kongro, kryp, utøy, makk (i sår), mellom anna brukt kollektivt:
    Døme
    • det er mykje troll i graset;
    • krosstroll;
    • rumpetroll;
    • skorpetroll
  5. sjukdom eller plage (særleg slike som etter folketrua var påsette med trolldom);
    såleis: brå gikt, lumbago, revmatisme;
  6. Døme
    • skade nokon med troll;
    • det gjekk troll i ordutsegna vart røyndom (sjølv om ho berre var tenkt som spøk)
  7. brukt i forsterkande uttrykk og eidar, ofte med adverbial funksjon:
    Døme
    • det var troll til heldig kar;
    • troll til plage;
    • troll til greier;
    • han er troll så sterk
    • i bunden form eintal med hankjønnsending: søren, pokker
      • kva trollen er dette?
      • det var som trollen!
      • trollen klype!

Faste uttrykk

  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp når loket blir teke av

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor

kjerringemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugande kvinne som er klar til å gifte seg;
Døme
  • bonden var på leit etter kjerringemne

kjerringa mot straumen

Tyding og bruk

vrang og eigensindig person;
Sjå: kjerring

reise kjerringa

Tyding og bruk

kome sterkt tilbake etter eit nederlag;

kome som julekvelden på kjerringa

Tyding og bruk

kome brått på;

håkjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av (2 og kjerring

Tyding og bruk

storvaksen hai med lang levealder som lever i nordlege strok;
Somniosus microcephalus

-ing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ing

Tyding og bruk

  1. suffiks i personnemningar;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i substantiv som nemner verbalhandlingar;
    i ord som bygging, lesing og skriving