Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

kategori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘eigenskap, utsegn’

Tyding og bruk

gruppe (1) eller klasse (1, 1) av ting, fenomen eller menneske, ordna etter felles karakteristiske trekk eller eigenskapar;
Døme
  • dele inn i kategoriar;
  • ulike kategoriar av bygningar

generisk

adjektiv

Opphav

av fransk générique

Tyding og bruk

  1. som er eller høyrer til ei art (2)
  2. som gjeld alle medlemmer av ei gruppe eller ein kategori;
    generell, allmenn
    Døme
    • generisk marknadsføring;
    • generisk og upersonleg kommunikasjon
  3. som ikkje har eit visst produktnamn eller varemerke
    Døme
    • generiske legemiddel
  4. om åndsverk: som manglar særpreg
    Døme
    • generisk pop

Faste uttrykk

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på deidei er tallause;
    • ha tal påha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode

mellomsjikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sjikt

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste;
    Døme
    • bilar i mellomsjiktet;
    • artistar i mellomsjiktet
  2. Døme
    • det urbane mellomsjiktet

mellomting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ting som er vanskeleg å plassere i ein kategori;
Døme
  • dei bur i ein mellomting mellom hytte og hus;
  • eit muldyr er ein mellomting mellom esel og hest

mellomklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. kategori eller kvalitet mellom det høgaste og lågaste
    Døme
    • ein bil i mellomklassa
  2. samfunnslag mellom overklassa og arbeidarklassa;
    Døme
    • bydelar der mellomklassa bur

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn

numerus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘tal’

Tyding og bruk

i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;

genus

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘slekt, kjønn, art’

Tyding og bruk

  1. i biologi: slekt (3)
  2. i språkvitskap: grammatisk kjønn for substantiv, adjektiv og pronomen
  3. i språkvitskap: kategori av verbform
    Døme
    • genus for verb er aktiv, passiv og medium

Faste uttrykk

  • genus commune
    felleskjønn
  • genus verbi
    kvar av verbalkategoriane aktiv, passiv og medium

manntal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (offentleg) liste med personar av ein viss kategori
    Døme
    • stå i manntalet
  2. Døme
    • halde manntal