Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

ideal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk; jamfør ideal (2

Tyding og bruk

  1. fullkome mønsterbilete;
    høgaste mål for det ein strever mot
    Døme
    • ha høge ideal;
    • eg har svikta ideala mine
  2. Døme
    • ho er eit ideal for mange ungdomar

ideal 2

adjektiv

Opphav

gjennom seinlatin idealis, frå gresk idea ‘idé’; jamfør idé

Tyding og bruk

Døme
  • han gjorde det ikkje berre av ideale grunnar;
  • det ideale kongeportrettet

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin; maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv

mønster

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk, av mellomalderlatin monstra ‘prøvestykke’; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

  1. førebilete, teikning eller oppskrift til å lage noko etter;
    Døme
    • eg heklar helst utan mønster;
    • kjolen er sydd etter mønster
  2. Døme
    • ho er eit mønster for andre
  3. måte noko er ordna på eller skjer på;
    Døme
    • passe inn i mønsteret;
    • opplæringa går etter eit fast mønster;
    • eg skimtar eit mønster i dei merkelege påfunna hennar
  4. figur, motiv eller teikning til dekorasjon eller liknande, ofte teke att fleire gonger i eit visst system, og gjerne med ulike fargar eller opphøgde parti
    Døme
    • mønsteret i bildekket;
    • i hallen har dei ein tapet med mønster på
  5. form eller type av til dømes sølvtøy eller dekkjetøy
    Døme
    • til bryllaupet ynskte dei seg meir av det mønsteret dei samla på

mønsterverdig

adjektiv

Tyding og bruk

som kan vere eit ideal for andre;
Døme
  • huset var i mønsterverdig orden

idealsamfunn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samfunn som er eit ideal (1, 1);

idealitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (2

Tyding og bruk

  1. i filosofi: det at noko er til berre som idé;
    det å vere til berre i den åndelege verda
  2. sjeldan: idealisme (1)

idealist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (1

Tyding og bruk

  1. person som prøver å verkeleggjere ideal (1, 1)
    Døme
    • ein sjølvoppofrande idealist
  2. tilhengjar av idealisme (3)

idealmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som blir oppfatta som eit ideal (1, 1);
fullkomen mann
Døme
  • for henne er han idealmannen

idol

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk eidolon ‘bilete, syn’

Tyding og bruk

  1. person som blir forguda, særleg av ungdom;
    Døme
    • fotballspelaren er eit idol for mange