Nynorskordboka
idealist
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein idealist | idealisten | idealistar | idealistane |
Opphav
jamfør ideal (1Tyding og bruk
- person som prøver å verkeleggjere ideal (1, 1)
Døme
- ein sjølvoppofrande idealist
- tilhengjar av idealisme (3)