Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen
  1. i direkte spørsmål:
    Eksempel
    • hvem vet?det er ikke så godt å si;
    • hvem andre hilste du på?
    • hvem der?oppgi navnet ditt!
    • hvem ser hun etter?
    • hvem tror du kommer?
    • hvem har betalt?
  2. i avhengige spørresetn:
    Eksempel
    • hvem som gjorde det, kan være det samme;
    • han visste hvem vinneren var
  3. som relativt pronomen:
    Eksempel
    • jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
    • besøk hvem du vil for meg!
    • foreldet:
      • en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

  • hvem som helst
    enhver, alle

rasehygiene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrke visse arveegenskaper i en befolkning, blant annet ved å prøve å kontrollere hvem som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

pleti

substantiv ubøyelig

Opphav

jamfør kreti

Faste uttrykk

  • kreti og pleti
    hvem som helst;
    alle slags mennesker

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • merke opp en sti;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Betydning og bruk

  1. størst i mengde, vidde og så videre
    Eksempel
    • Ola har mest penger av dem;
    • hvem fikk mest fisk?
  2. brukt som adverb: i høyest grad, i størst monn, framfor alt
    Eksempel
    • mest av alt har jeg lyst til å snu;
    • mest mulig ut av noe;
    • være mest lik faren sin
  3. oftest, som regel, vesentlig
    Eksempel
    • holde seg mest hjemme
  4. brukt til å lage superlativ (1 av noen adjektiv
    Eksempel
    • mest kjent;
    • mest krevende;
    • mest sannsynlig
  5. brukt som adverb, trykklett: nesten
    Eksempel
    • mest alle kom

Faste uttrykk

  • for det meste
    i de fleste tilfeller;
    vanligvis
    • for det meste røyker han pipe
  • i meste laget
    vel mye

Per

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin Petrus; av gresk Petros, av petra ‘klippe’

Faste uttrykk

Per og Pål

Betydning og bruk

hvem som helst;
Se: Per, Pål

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

  1. framside av hode på menneske
    Eksempel
    • et rynkete ansikt;
    • bli rød i ansiktet;
    • legge ansiktet i alvorlige folder;
    • jeg ser det på ansiktet ditt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Eksempel
    • norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett overfor;
    konfrontert med
    • sitte ansikt til ansikt med noen;
    • stå ansikt til ansikt med store vansker;
    • stille en ansikt til ansikt med noe
  • bli lang i ansiktet
    vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
  • et slag i ansiktet
    sterk, uventet krenkelse
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentlig) skam
  • opp i ansiktet
    direkte, uten omsvøp
    • lyve noen opp i ansiktet;
    • le noen rett opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

førersete

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sete for føreren av et kjøretøy;
til forskjell fra passasjersete

Faste uttrykk

  • sitte/være i førersetet
    bestemme utviklingen;
    ha ledelsen
    • hvem sitter i førersetet i Stavanger kommune?
    • kommersielle interesser er ikke i førersetet