Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som beskytter mot hogg, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • det er påbudt å bruke hjelm på byggeplassen;
    • soldatene stilte med hjelm og fullt feltutstyr
  2. noe som ligner hjelm (1);
    kornstakk med tak eller dekke

hodelykt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lykt til å feste på pannen
Eksempel
  • en gruvearbeider med hjelm og hodelykt;
  • gå tur i mørket med hodelykt

kaskett, kasjett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’

Betydning og bruk

om eldre forhold: hodeplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue

hjelmbusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pynt av fjær eller lignendehjelm (1)

hjelmpryd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pryd av fjær eller lignende på en hjelm (1);

hakereim, hakerem

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reim til å feste hjelm eller lignende under haka med

fjærdusk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en hjelm med rød fjærdusk

dykkerhjelm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelm (1) for dykkere som dekker hele hodet, og med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Eksempel
  • dykkerhjelmen beskytter dykkerens hode når han gjør tungt eller farlig arbeid

verneutstyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • hjelm og hørselsvern er viktig verneutstyr for skogsarbeidere

tørrehjelm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjelm til å tørke håret i, hårtørrer

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

  1. hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
    Døme
    • i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
    • soldaten hadde hjelm på seg
  2. kornstakk med tak;
    òg om berre taket
  3. Døme
    • det er ein stygg hjelm over han;
    • han har ein hjelm attpå farenliknar på

tyrhjelm

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje omlaga av torhjelm ‘guden Tors hjelm’

Tyding og bruk

høg, giftig plante av soleiefamilien;
Aconitum septentrionale

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift
Døme
  • dukkarhjelmen er stor og tung

hovudlykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lykt til å feste på hovudet
Døme
  • ein gruvearbeidar med hjelm og hovudlykt;
  • gå tur i mørkeret med hovudlykt

kaskett, kasjett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’

Tyding og bruk

om eldre forhold: hovudplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue

hjelmpryd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pryd av fjør og liknande på ein hjelm (1);

hjelmbusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prydnad av fjør, hestetagl og liknande på ein hjelm (1)

hakereim

substantiv hokjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

reim til å feste hjelm eller liknande under haka med

verneutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • hjelm og høyrselsvern er viktig verneutstyr for skogsarbeidarar

vernehjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm som skal verne hovudet mot slag og støytar