Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hevde

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Betydning og bruk

  1. vinne eller få rett til å ha eller bruke;
    gjøre krav på
    Eksempel
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettigheter
  2. gjøre seg til talsmann for;
    påstå
    Eksempel
    • dette synspunktet hevder hun konsekvent;
    • tiltalte hevdet at han handlet i god tro
  3. Eksempel
    • hevde sin rett

Faste uttrykk

  • hevde seg
    gjøre seg bemerket;
    være blant de beste
    • hevde seg bra på skolen;
    • de norske deltakerne hevdet seg med glans

hevd 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘hæv, som er verdt å ha’; beslektet med hevd (2

Betydning og bruk

  1. det å være vedlikeholdt;
    god stand
    Eksempel
    • holde tradisjonen i hevd;
    • holde jorda i god hevd

Nynorskordboka 12 oppslagsord

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

hevde 2

hevda

verb

Opphav

av hevd (1

Tyding og bruk

  1. halde ved lag;
    dyrke, betre (jorda)

hevd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hæfr ‘som er verdt å ha’, av hæv; samanheng med hevd (2

Tyding og bruk

  1. det å vere halden ved like;
    god stand
    Døme
    • halde tradisjonen i hevd;
    • garden er i god hevd
  2. dyrking og betring av jorda

hevd 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hefð ‘det å ha eller eige’; av ha (2

Tyding og bruk

  1. uskriven, men godkjend eigedomsrett, bruksrett eller liknande på grunnlag av langvarig bruk
    Døme
    • krevje hevd;
    • ha hevd på garden;
    • dei har fått hevd på å bruke vegen
  2. det å bli godteken etter å ha vore brukt i lang tid
    Døme
    • ordet har fått hevd i språket

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral

meir katolsk enn paven

Tyding og bruk

som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst;
Sjå: katolsk, pave

katolsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk eller fransk, frå latin; av gresk katholikos ‘allmenn, universell’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjenner seg katolisisme
Døme
  • eit katolsk kloster;
  • den katolske skulen i nabolaget

Faste uttrykk

  • dei katolske breva
    namn på sju brev i Det nye testamentet som er retta til ein vid eller ubestemt lesarkrins
  • den katolske kyrkja
    verdsomspennande kyrkjesamfunn som har paven som overhovud
  • katolsk i hovudet
    tullete;
    forvirra, gal
  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst

hevde seg

Tyding og bruk

vere frampå;
vere blant dei beste;
Sjå: hevde
Døme
  • hevde seg godt på skulen;
  • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

vegrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(hevda) rett (2, 1) til å bruke ein viss veg (over annan manns eigedom)