Nynorskordboka
vegrett
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vegrett | vegretten | vegrettar | vegrettane |
Tyding og bruk
rett (2, 1) til å bruke ein viss veg over eigedomen til ein annan person
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein vegrett | vegretten | vegrettar | vegrettane |