Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

på dette stedet;
til forskjell fra der
Eksempel
- stå her!
- kom her!
- her liker jeg meg;
- her hjemme;
- her i landet;
- her til lands;
- her ute på havet;
- her slutter historien;
- her har du det du bad om;
- her har dere meg tilbake;
- jeg vil ikke svare her og nå
på dette feltet
Eksempel
- her har de vært til uvurderlig nytte;
- stikkordet her er faglig kompetanse
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
jamfør herre (2
Eksempel
- han her fyren vi traff;
- den her kafeen;
- disse her kommer til å visne
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Eksempel
- her er kaldt;
- skal her være fest?
brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
Eksempel
- her i dag;
- her en dag

Faste uttrykk

her og der
på spredte steder
hist og her
på flere forskjellige steder;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg her og hyggelig meg der

Artikkelside

oppklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bringe klarhet i en sak;
klarlegging, forklaring (1)
Eksempel
- her kommer en kort oppklaring av hva som skjedde;
- politiet regner med en rask etterforskning og oppklaring av saken
i militæret: rekognosering

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
- stadig
  han så bak seg alt i ett
- samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
- flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
- holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

samfunn av alle kristne
Eksempel
- bli innlemmet i den kristne menigheten
folk som sogner til samme kirke (1)
Eksempel
- hvilken menighet tilhører du?
- menigheten har fått ny prest
alle som er til stede under en gudstjeneste
Eksempel
- hele menigheten reiste seg
lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
jamfør sekt (1
- - baptistmenighet
  - frimenighet
  - pinsemenighet
gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
Eksempel
- Chaplin har sin menighet her i landet også

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå; okåˊ

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i orden
Eksempel
- her er alt ok
grei;
akseptabel
Eksempel
- han er en ok type;
- hybelen er helt ok
brukt som interjeksjon for å gi et bekreftende svar: ja vel, i orden, forstått
Eksempel
- ok, så gjør vi det;
- kan du være klar om fem minutter? – Ok!

Artikkelside

oi

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å gi uttrykk for undring, mild overraskelse eller lignende

Eksempel

oi, oi, for en dag!
oi, her blir det vanskelig å velge!

Artikkelside

oho

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt i huiing

Eksempel

oho, her er vi!

Artikkelside

for 5

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør fore (

Betydning og bruk

foran (1), framfor (1), nær (2, 1)
Eksempel
- stå for tur;
- ha for hånden;
- holde for nese;
- ligge for døden;
- for bordenden;
- bind for øynene;
- møte for retten;
- suse for ørene;
- det svartnet for øynene
- brukt som adverb:
  se seg for;
  ta seg for
med utgangspunkt i, i forhold til
Eksempel
- øst for elva;
- sør for Stad;
- til side for målet;
- til venstre for bokhylla
til støtte, gagn for
Eksempel
- stemme for noe;
- streve for noe;
- til forsvar for freden;
- svare for seg;
- for eller imot EU;
- leve og ånde for naturvern;
- kan du vaske den for meg?
- jeg har ryddet for deg
med hensyn til, når det gjelder
Eksempel
- godt for helsa;
- mat for mons;
- det er noe for oss;
- bilen gikk tom for bensin;
- med fare for livet;
- hurra for 17. mai!
- ord for dagen;
- passe seg for ulven;
- dette ble vanskelig for meg;
- det gjelder for alle
med formål om
Eksempel
- legge seg for å hvile;
- dra hjem for å spise;
- delta for å vinne;
- dra til hytta for å stå på ski;
- gå på skolen for å lære;
- kjøpe kake for å feire;
- ringe for å spørre om råd;
- for sikkerhets skyld
på grunn av
Eksempel
- være kjent for musikken sin;
- bli straffet for noe;
- bli lei seg for noe;
- for din skyld;
- hva gråter du for?
som er beregnet på, tiltenkt
Eksempel
- filosofi for viderekomne;
- politikk for folk flest;
- mat for vanlige folk;
- løsninger for en annen tid
sett ut fra, i relasjon til;
med tanke på
Eksempel
- være klok for alderen;
- det er varmt for årstiden
ved tildeling av egenskap eller identitet;
som (2)
Eksempel
- ta for god fisk;
- gi seg ut for;
- ha for vane;
- si for spøk;
- for eksempel;
- nå mener jeg det for alvor
i uttrykk for måte eller redskap
Eksempel
- falle for sverd;
- gå for full maskin;
- sove for åpent vindu;
- sydd for hånd
i uttrykk for tid
Eksempel
- nå for tiden;
- han er ansatt for to år;
- for fire år siden;
- venner for livet
i uttrykk rekkefølge:
Eksempel
- for det første;
- for fjerde gang;
- ord for ord;
- skritt for skritt
i uttrykk for pris, vederlag;
mot (3, 13)
Eksempel
- få 100 kr for umaken;
- ikke for noen pris;
- det var billig for en genser;
- ikke for alt i verden
mest i faste uttrykk: i stedet for
Eksempel
- steiner for brød;
- få syn for sagn;
- øye for øye, tann for tann;
- én gang for alle;
- la nåde gå for rett;
- rette baker for smed
i utrop:
Eksempel
- for et vær!
- for en fin sang!
- nå kommer du her, for pokker!
- for svarte svingende!
brukt som adverb: altfor (1), i overkant
Eksempel
- kjøpe for mye mat;
- nå går det for vidt;
- holde seg for god til;
- det er for dumt!
- sove for lenge;
- nå er det for seint;
- det blir for langt å sykle

Faste uttrykk

for det om
fordi om, selv om
jeg kan vel gå for det om du blir hjemme?
for det
- derfor (1)
  for det skal du få svi!
- til tross for;
  likevel
  det gikk bra for det

Artikkelside

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
Eksempel
- noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
- katten lå på sofaen
- brukt som adjektiv:
  liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid;
være i en bestemt stilling
Eksempel
- boka ligger på bordet;
- pengene ligger i skuffen;
- leiligheten ligger i tredje etasje;
- huset ligger fint til;
- prisen ligger på ca. 100 kr;
- renholdsverket ligger under kommunen;
- skipet ligger i havn;
- ligge i fjellet
i overført betydning: være naturlig, forståelig;
henge sammen med;
jamfør nærliggende (2)
Eksempel
- det ligger nær å tro det;
- forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
- ligge til sengs;
- ligge syk;
- ligge og fryse
være utbredt over, dekke (2, 1)
Eksempel
- det ligger snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
- golvet lå fullt av klær;
- ligge i bløt;
- planene lå i grus;
- ligge værfast;
- ligge i trening

Faste uttrykk

ligge an
være plassert i forhold til andre;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger nede for tiden
ligge noe under
være skjult eller hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
- om person: overnatte
- om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen

Artikkelside

Nynorskordboka 262 oppslagsord

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

på denne staden;
til skilnad frå der
Døme
- stå her!
- kom her!
- her er det fint å vere;
- her i landet;
- her heime;
- her inne;
- denne her er best;
- her sluttar soga;
- eg ser vidt her eg står;
- eg kan ikkje svare her og no
på dette feltet
Døme
- her har dei vore til stor nytte;
- spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
jamfør herre (2
Døme
- ho her dama i nabohuset;
- dette her arveoppgjeret;
- den her gongen gjekk det gale
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Døme
- her er vent i bygda
brukt om tid: no (2, nettopp (2)
Døme
- her i dag;
- her ein dagen

Faste uttrykk

her og der
på spreidde stader
hist og her
på fleire forskjellige stader;
her og der
kroppen verkjer hist og her
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der

Artikkelside

stadvis

adjektiv

Tyding og bruk

som finst på somme stader
Døme
- stadvise førekomstar
adv, her og der, innimellom
Døme
- landskap med knausar og stadvis små myrar

Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

samtale, drøfting
Døme
- i den offentlege diskursen;
- han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
Døme
- fri og open teologisk diskurs;
- den rasjonelle diskursen stoppar her

Artikkelside

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

endre noko;
få noko til å bli annleis;
gjere eller lage om
Døme
- lova vart brigda fleire gonger;
- brigde skrivemåten av slektsnamnet
bli annleis, skifte
Døme
- målet brigdar mykje her
bregde (2)

Faste uttrykk

brigde av
gjere avvik frå
brigde på
endre
brigde seg til
utvikle seg til
brigde seg
endre seg
lova har brigda seg mykje;
målet brigdar seg ustanseleg

Artikkelside

oppi

preposisjon

Tyding og bruk

i den øvre delen;
oppe i
Døme
- bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
- set deg oppi kjerra;
- få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
- her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang;
til (3, 3)
Døme
- kremen vart oppi smør

Faste uttrykk

midt oppi det
i sentrum av ei hending;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det

Artikkelside

oppklaring, oppklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere noko klart;
forklaring (1)
Døme
- her trengst det ei kort oppklaring;
- vi reknar med at etterforskinga vil føre til oppklaring
i militæret: rekognosering

Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
merkeleg, underleg, pussig;
påfallande
Døme
- rare fakter;
- ein rar kar;
- her skal du få sjå noko rart!
- eg kjenner meg så rar
- brukt som adverb:
  ho spring så rart;
  det ser rart ut
triveleg, hyggjeleg, artig;
moro
Døme
- det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

det er rart med det
brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
det er rart med det, men ein ven seg til det meste
ikkje rar
ikkje god;
dårleg, ring
helsa var ikkje rar;
han fekk ikkje rare hjelpa;
det er ikkje rare greiene
mykje rart
mykje forskjellig
ha mykje rart i skuffene

Artikkelside

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

heil eller samanhengande steinmasse;
fjellgrunn
Døme
- byggje på berg;
- nakne berget stikk fram
fjellslag, bergart
Døme
- hardt berg
stor høgd av berg (1);
(lite) fjell
Døme
- mellom bakkar og berg utmed havet;
- stø som berg
stor haug, dunge
Døme
- eit berg av mjølsekker
- - kjøtberg
  - smørberg

Faste uttrykk

her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;

det første talet i tallrekkje

Døme

ein og ein er to;
ein meter, ei mil, eitt hekto;
alt på ein gong;
på ei og same tid;
alt låg i ei røre;
ein i senn;
ein om gongen;
ein etter ein gjekk sin veg;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

alt i eitt
- stadig
  ho måtte alt i eitt kike bort på han
- samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
  religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon;
ein viss;
einkvan
på ein eller annan måte;
i sentrum av ein eller annan by;
der inne stod ein eller annan;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
- flyte saman
  gå i eitt med omgjevnadene
- halde fram utan stans
  dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt

Artikkelside

Side 1 av 27

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 232 oppslagsord

her

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

oppklaring

Betydning og bruk

Eksempel

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

menighet

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ok, OK

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

oi

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

oho

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

for 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ligge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

en 2, én

for 5

brigde 2

ein 2, éin