Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);
Døme
  • det gjer ingenting;
  • dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt saman eller ikkje noko
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
  • ikkje for ingenting
    med god grunn;
    ikkje for inkje
  • late som ingenting
    ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
    • det beste er å late som ingenting
  • som ingenting
    utan vanskar
    • det greier du som ingenting

ingen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt engi, enginn

Tyding og bruk

ikkje noko eller nokon;
ikkje ein
Døme
  • ingen hadde gjort det før;
  • ingen av dei kom;
  • noko er betre enn inkje;
  • som om inkje har hendt;
  • han kom ingen veg;
  • det er inga sak;
  • ho har ingen stad å vere

Faste uttrykk

  • gjere om inkje
    oppheve;
    nullstille
    • vedtaket vart gjort om inkje
  • gjere til inkjes
    øydeleggje, oppheve
  • ikkje for inkje
    med god grunn;
    ikkje for ingenting
    • det var ikkje for inkje han kvidde seg
  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • om inkje
    over styr
    • det gjekk om inkje
  • på ingen måte
    slett ikkje

felle tårer over

Tyding og bruk

gråte, syrgje av di (noko er hendt);
Sjå: tåre

like hendt

Tyding og bruk

hendt som høver

Tyding og bruk

skikka til både det eine og det andre;
budd på noko av kvart;
som tek alt som det fell seg;
Sjå: hendt

hukommelsestap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tap av hukommelse om noko som har hendt;
Døme
  • lide av hukommelsestap

hardhendt

adjektiv

Opphav

jamfør -hendt

Tyding og bruk

  1. om person: som er for hard på handa;
    Døme
    • legen var temmeleg hardhendt
  2. om framgangsmåte: streng, hard
    Døme
    • få ei hardhendt handsaming
    • brukt som adverb
      • gå hardhendt fram

åstad

substantiv hankjønn

Opphav

av å (3 eigenleg ‘på stad(en)'

Tyding og bruk

  1. i jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
    Døme
    • forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
  2. i jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
  3. stad der noko har hendt
    Døme
    • Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling

verkeleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som er, finst;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg

usedvanleg

adjektiv

Tyding og bruk

    • eit usedvanleg talent;
    • noko usedvanleg har hendt
  1. som adverb:
    • usedvanleg snill