Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

hann, hanne

substantiv hankjønn

Opphav

av han

Tyding og bruk

dyr, plante eller skapning av hankjønn (1);
til skilnad frå ho (1
Døme
  • bjørnen var ein stor hann;
  • hannen og hoa har ofte ulik fjørdrakt
Artikkelside

raklehane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av raklefugl
Artikkelside

rakke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rakki

Tyding og bruk

(hann)dyr i hundefamilien
Artikkelside

orrhane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av orrfugl med blåsvart og kvit fjørdrakt og lyreforma stjert
Artikkelside

moskusokse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kalkunhane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av kalkun (1)
Artikkelside

elgokse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hann av elg
Artikkelside

høne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǿna

Tyding og bruk

  1. hoe av arten tamhøns eller ulike andre arter av hønsefuglar
    Døme
    • ha høner;
    • kaklande høner;
    • hanen spankulerer midt i flokken av høner
  2. hann og hoe av fuglearter som ikkje høyrer til ordenen hønsefuglar
  3. i namn på insekt

Faste uttrykk

  • blind høne finn også korn
    ein person utan føresetnader kan også slumpe til å finne det rette
  • egget vil lære høna å verpe
    den urøynde vil ta den røynde i skule
  • gå den vegen høna sparkar
    gå dårleg, gå til atters
  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • kva kom først av høna og egget?
    retorisk spørsmål brukt for å uttrykkje uvisse om tilhøve mellom årsak og verknad
    • det blir som spørsmålet om høna og egget
Artikkelside

tyr

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þjórr

Tyding og bruk

  1. avlsdyktig hann av storfe;
    (gra)okse, stut
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tyren (mellom 21. april og 20. mai)
    Døme
    • ho er tyr
Artikkelside

harem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av arabisk haram ‘det utilgjengelege, forbodne’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold i muslimske land: del av bustad der kvinnene heldt til, og der framande menn ikkje hadde tilgjenge
  2. kvinnene som budde i eit harem (1);
    konene og konkubinene til ein fyrste eller rik mann
    Døme
    • sjeiken og haremet hans
  3. i overført tyding: gruppe av kvinner som beundrar og er tiltrekte av ein mann, og som gjerne har seksuelt samkvem med han
    Døme
    • vanlegvis hadde han eit heilt harem rundt seg
  4. i overført tyding: hoer som held seg til ein hann, og som hannen parar seg med
    Døme
    • hanen har eit lite harem på tre høner
Artikkelside
Side 1 av 3