Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: våpenet til toreguden
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna
Artikkelside

hame

hama

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ham

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hame seg
    pynte seg, få att den rette utsjånaden
Artikkelside

ham

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamr

Tyding og bruk

  1. ytre kroppsdekke på somme dyr (hud, fjør- eller hårklednad) som skifter etter årstida
    Døme
    • kaste hamen
  2. i overført tyding om menneske og institusjonar: ytre framtoning, form, utsjånad eller handlingsmåte
    Døme
    • ho står fram i heilt ny ham;
    • partiet har kasta av seg den politisk korrekte hamen
  3. Døme
    • gå i same hamen både yrkt og heilagt;
    • no er han komen i rette hamen sin

Faste uttrykk

  • i ham og hått
    både i det ytre og i lynne
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • i overført tyding: heilt skifte utsjånad eller lynne
Artikkelside

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

metallofon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument med stemde metallstavar som ein slår på med hamar
Artikkelside

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med pinne (1

Tyding og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hamar, sleggje eller liknande
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

meisle ut

Tyding og bruk

Sjå: meisle
  1. lage til med hamar og meisel
    Døme
    • meisle ut ein figur i marmor
  2. utarbeide, forme
    Døme
    • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside

meisle

meisla

verb

Opphav

av tysk meisseln; jamfør meisel

Tyding og bruk

  1. hogge ut og tilarbeide med meisel
    Døme
    • meisle ein figur i marmor
  2. brukt som adjektiv: med klare, reine linjer
    Døme
    • eit fint meisla andlet
  3. i overført tyding: feste seg i medvitet
    Døme
    • hendinga stod meisla i minnet

Faste uttrykk

  • meisle ut
    • lage til med hamar og meisel
      • meisle ut ein figur i marmor
    • utarbeide, forme
      • meisle ut ein ny distriktspolitikk
Artikkelside
Side 1 av 5