Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

gåte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáta; samanheng med gjete (2 og gjette

Tyding og bruk

  1. dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
    Døme
    • løyse gåter;
    • tale i gåter;
    • ho var god til å gjette gåter
  2. vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
    Døme
    • det er ei gåte for meg korleis det kunne hende

mysterium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk mystes ‘innvigd’, av myein ‘late att auge og munn’; i tydinga ‘skodespel’ av latin ministerium ‘gudsteneste’

Tyding og bruk

  1. uforklarleg fenomen;
    Døme
    • opphavet til livet er eit mysterium;
    • det er eit mysterium at ho greidde eksamen;
    • det er eitt av dei store mysteria i livet;
    • eg liker bøker der helten skal løyse ulike mysterium
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvigde
    Døme
    • dei orientalsk-hellenistiske mysteria
  3. skodespel med bibelsk emne i mellomalderen og renessansen;

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

puslespel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk puzzle ‘gåte, problem’; truleg samanheng med pusle (1

Tyding og bruk

  1. leiketøy av små bitar som skal setjast saman til eit bilete
    Døme
    • brikkene i eit puslespel
  2. arbeid som krev presisjon og tolmod
    Døme
    • å få til ein komité var litt av eit puslespel

uløyst

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje løyst, mellom anna:
  1. ikkje funnen svar på
    Døme
    • ei uløyst gåte
  2. ikkje ordna
    Døme
    • uløyste samfunnsoppgåver
  3. Døme
    • uløyste evner

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan løyse (2)
    Døme
    • uløyseleg grep, knute;
    • vere uløyseleg bunden, knytt til noko;
    • alt heng uløyseleg i hop
  2. som ein ikkje kan løyse (4) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  3. som ein ikkje kan løyse (5)
    Døme
    • uløyseleg gåte, problem, likning
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • som adverb:
      • uløyseleg rik, stor, mykje

tamp

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. ende av tau (eller kjetting)
    Døme
    • halde i tampen
  2. juling, slag (av ein tauende)
    Døme
    • få, gje tamp
  3. Døme
    • på tampen av året
    • i uttrykk:
      • tampen brenn!utrop til den som leitar i ein gøymeleik når han nærmar seg tingen som er gøymd; utrop til nokon som nærmar seg løysinga i ein gjetteleik, på ei gåte og liknande
  4. rå, grov kar
    Døme
    • råtamp
  5. lang, samanhengande stripe som minner om tamp (1)

spurning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt spurning

Tyding og bruk

  1. vanskeleg oppgåve

rebus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin eigenleg ‘med hjelp av ting’, av res ‘sak, ting’

Tyding og bruk

gåte i form av bilete, bokstavar og tal;

enigma

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

noko mystisk og gåtefullt;