Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

gjøre hjemmeleksen sin

Betydning og bruk

forberede seg godt;
Eksempel
  • forslaget viser at ministeren ikke har gjort hjemmeleksen sin;
  • håndballaget hadde gjort hjemmeleksen sin grundig
Artikkelside

lutet halm

Betydning og bruk

halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket;
Se: halm
Artikkelside

til gagns

Betydning og bruk

grundig, fullt ut;
Se: gagn
Artikkelside

fordype seg

Betydning og bruk

sette seg grundig inn i noe;
Artikkelside

gå i dybden

Betydning og bruk

gå grundig til verks, gå under overflaten;
Se: dybde
Eksempel
  • det er ikke mulig å gå i dybden på alle problemstillingene
Artikkelside

døgnvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet hvilken tid det er på døgnet;
    som er trøtt og ute av den vanlige døgnrytmen, for eksempel på grunn av nattevåking eller reise mellom ulike tidssoner
    Eksempel
    • forsove seg så grundig at en blir døgnvill;
    • jeg er fremdeles døgnvill etter den lange reisen
  2. som har mistet regning med dagene;
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
  • vakse opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
Artikkelside

valse 3

verb

Opphav

av vals (1

Betydning og bruk

  1. danse vals
  2. gå, løpe omkring;
    Eksempel
    • valse rundt i bare pyjamas

Faste uttrykk

Artikkelside

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som legges til
    Eksempel
    • mot et tillegg i prisen kan en få enkeltrom
  2. supplement til dokument, bokverk, tidsskrift eller lignende
    Eksempel
    • lovteksten med tillegg og kommentarer

Faste uttrykk

  • i tillegg
    • som noe ekstra;
      ved siden av
      • renter og omkostninger kommer i tillegg
    • dessuten, attpåtil
      • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig
  • i tillegg til
    ved siden av
    • ha mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet
Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;
jamfør dyttestry
Døme
  • stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

  • lure/narre nokon opp i stry
    lure nokon grundig (så hen får vanskar)
    • kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
    • den tiltalte hevda han var narra opp i stry
Artikkelside

statarisk

adjektiv

Opphav

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Faste uttrykk

Artikkelside

sondere

sondera

verb

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘lodde vassdjupn’

Tyding og bruk

  1. i medisin: granske med sonde (1)
  2. granske noko for å skaffe seg oversyn;
    undersøkje, kartleggje
    Døme
    • sondere grunnlaget for samarbeid;
    • sondere stemninga blant partifellane

Faste uttrykk

  • sondere terrenget
    • granske eit terreng (1) grundig
    • skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
Artikkelside

sak

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫk

Tyding og bruk

  1. tvistemål som er til rettsleg handsaming;
    Døme
    • føre sak mot nokon;
    • saka er oppe til doms
  2. noko som vedkjem nokon;
    Døme
    • dette er ei sak mellom oss to
  3. emne som blir diskutert
    Døme
    • halde seg til saka;
    • det kjem ikkje saka ved;
    • setje seg inn i saka;
    • lese om saka på internett
  4. nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
    Døme
    • det vart ei sak i avisa
  5. forhold som er eller har vore til behandling
    Døme
    • saka er avgjord;
    • kommunestyret handsama femten saker;
    • ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
  6. Døme
    • stø ei god sak;
    • det blir mi sak;
    • gjere sakene sine bra;
    • bland deg ikkje opp i mine saker
  7. Døme
    • slik står sakene no
  8. det eigenlege, verkelege tilhøvet
    Døme
    • saka er den at …;
    • det er det som er saka
  9. gjenstand, ting
    Døme
    • saker og ting;
    • set sakene dine her;
    • ikkje rot i sakene mine

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noko utanom det vanlege
  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • ei smal sak
    noko som er lett å ordne
  • ei ærleg sak
    noko ein kan stå for
    • det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
  • for den saks skuld
    viss ein skal nemne det òg;
    for den del
    • bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
  • gjere felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke beint ut om noko
  • gå til sak
    saksøkje, melde (3, 1)
    • dei gjekk til sak mot kommunen
  • inga sak
    lett oppgåve
    • det er inga sak å klive opp dette fjellet
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • sjå ei sak frå begge/fleire sider
    vurdere eit tilhøve grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • søte saker
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett
  • vere så si sak
    ikkje vere utan vågnad;
    ikkje vere enkelt
Artikkelside

røvar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som røvar frå andre;
  2. Døme
    • din vesle røvar!

Faste uttrykk

  • falle blant røvarar
    kome i dårleg selskap;
    hamne mellom folk som utnyttar ein
  • halvstudert røvar
    person som ikkje har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røvar
    • barneleik der den eller dei som er politi, skal fange røvarane
      • ungane leikar politi og røvar
    • ordensmakt og lovbrytar
      • etterforskinga var eit kappløp mellom politi og røvar
Artikkelside

reinske

reinska

verb

Opphav

av reinse

Tyding og bruk

  1. fjerne noko som er ureint;
    gjere grundig rein;
    Døme
    • reinske neglene;
    • han har reinska potetene;
    • eg måtte reinske halsen før eg kunne seie noko
  2. Døme
    • reinske lommene;
    • dei reinskar garna for fisk;
    • fuglane har reinska morelltreet for bær

Faste uttrykk

  • reinske opp
    rydde opp
    • reinske opp på havbotnen;
    • dei reinska opp i partiet
  • reinske ut
    fjerne
    • reinske ut uynskte element
Artikkelside

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg
Artikkelside

plukkfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reinska og smådelt fisk kokt (med poteter) i kvit saus

Faste uttrykk

  • lage plukkfisk av
    banke grundig, skamslå
Artikkelside

note 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som note (1

Tyding og bruk

  1. i musikk: skriftteikn som syner høgda og lengda på ein tone
    Døme
    • spele etter notar;
    • syngje etter notar
  2. Døme
    • ta med deg notane dine

Faste uttrykk

  • gje inn etter notar
    skjelle grundig på
  • skjelle ut etter notar
    skjelle ettertrykkjeleg på
  • vere med på notane
    vere klar over situasjonen;
    vere innforstått med det som hender
Artikkelside

lykt

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk luchte; samanheng med lys (1

Tyding og bruk

behaldar med levande eller kunstig lys som skin ut gjennom glasruter eller liknande
Døme
  • tenne ei lykt

Faste uttrykk

  • leite med lys og lykt/lykte
    leite grundig
    • politiet leita med lys og lykt etter den sikta;
    • vi leitar med lys og lykte, men finn ikkje pengane
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
Artikkelside
Side 2 av 11