Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
216 treff
Bokmålsordboka
110
oppslagsord
felle summariske dommer
Betydning og bruk
ta stilling til noe uten grundig undersøkelse og vurdering
;
Se:
summarisk
Artikkelside
lure/narre noen opp i stry
Betydning og bruk
lure noen grundig (så hen får problemer)
;
Se:
stry
Eksempel
læreren ble narret opp i stry
;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry
Artikkelside
gjøre rede for
Betydning og bruk
greie ut om
;
redegjøre for
;
Se:
rede
Eksempel
hun gjør grundig rede for hva som har skjedd
Artikkelside
etter moden overveielse
Betydning og bruk
etter grundig gjennomtenking
;
Se:
moden
Artikkelside
legge hovedvekten på
Betydning og bruk
framheve, behandle (noe) særskilt grundig
;
fokusere på
;
legge størst vekt på
;
Se:
hovedvekt
Artikkelside
gjøre hjemmeleksen sin
Betydning og bruk
forberede seg godt
;
Se:
hjemmelekse
Eksempel
forslaget viser at ministeren ikke har gjort hjemmeleksen sin
;
håndballaget hadde gjort hjemmeleksen sin grundig
Artikkelside
lutet halm
Betydning og bruk
halm som er bløtt i natronlut og deretter grundig vasket
;
Se:
halm
Artikkelside
til gagns
Betydning og bruk
grundig, fullt ut
;
Se:
gagn
Artikkelside
fordype seg
Betydning og bruk
sette seg grundig inn i noe
;
Se:
fordype
Artikkelside
gå i dybden
Betydning og bruk
gå grundig til verks, gå under overflaten
;
Se:
dybde
Eksempel
det er ikke mulig å gå i dybden på alle problemstillingene
Artikkelside
Nynorskordboka
106
oppslagsord
leite med lys og lykt/lykte
Tyding og bruk
leite grundig
;
Sjå:
lykt
Døme
politiet leita med lys og lykt etter den sikta
;
vi leitar med lys og lykte, men finn ikkje pengane
Artikkelside
verk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
verk
,
samanheng
med
virke
;
vyrke
(
1
I)
og
yrke
(
2
II)
Tyding og bruk
(det å gjennomføre eit) arbeid
;
handling, gjerning
Døme
leggje siste hand på verket
som etterledd i ord som
brotsverk
hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Døme
dette var éin manns verk
;
samla verk av Uppdal
;
grottene er naturens eige verk
som etterledd i ord som
bakverk
kunstverk
lappverk
livsverk
storverk
anlegg som leverer noko,
til dømes
vatn eller elektrisk kraft
;
industrianlegg
Døme
Løkken Verk
;
han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
som etterledd i ord som
aluminiumsverk
jernverk
kraftverk
vassverk
mekanisme som driv noko
;
maskineri
Døme
verket driv visarane
som etterledd i ord som
teljeverk
treskjeverk
urverk
(offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver
;
stell
(4)
som etterledd i ord som
kartverk
postverk
televerk
bygningsdel
,
konstruksjon
(2)
som etterledd i ord som
reisverk
rekkverk
vare som er laga av naturprodukt
;
jamfør
pelsverk
heilskap sett saman av delar
som etterledd i ord som
avtaleverk
bladverk
bøyingsverk
flettverk
leseverk
nettverk
Faste uttrykk
gå til verks
gå i gang
dei gjekk til verks med dugnad
gå fram på den nemnde måten
dei gjekk grundig til verks
;
gå systematisk til verks
;
vi må gå hardare til verks
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
skri til verket
ta til med noko
;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside
vaske
vaska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaska
Tyding og bruk
gjere rein med vatn
eller
anna væske (og såpe)
;
tvette
(
2
II)
,
två
Døme
vaske klede
;
han vaskar hendene sine
;
ho vaska seg i andletet
;
eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
sjøane vaska over båten
;
bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko
;
jamfør
språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre
;
jamfør
grønvaske
og
kvitvaske
(2)
Døme
vaske svarte pengar
Faste uttrykk
gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig
;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna
;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside
valse
3
III
valsa
verb
Vis bøying
Opphav
av
vals
(
1
I)
Tyding og bruk
danse vals
gå, springe omkring
;
streife
Døme
valse rundt i berre underbuksa
i
uttrykk
Faste uttrykk
valse opp med
setje på plass
;
ta grundig i skule
Artikkelside
tillegg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som blir lagt til
;
auke
Døme
tillegg i løna
som etterledd i
alderstillegg
lønstillegg
supplement til dokument, bokverk, tidsskrift
eller liknande
Døme
lovteksten med tillegg og kommentarar
Faste uttrykk
i tillegg
som noko ekstra
;
ved sida av
moms kjem i tillegg
dessutan,
attpåtil
ho er rask, og i tillegg grundig
i tillegg til
ved sida av
dei har ni tilsette i tillegg til nokre innleigde
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere
Artikkelside
terreng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
terrain
;
jamfør
latin
terra
‘jord’
Tyding og bruk
lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
Døme
i bratt terreng
;
huset låg fint til i terrenget
som etterledd i ord som
jaktterreng
turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
det politiske terrenget
Faste uttrykk
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
granske eit
terreng
(1)
grundig
skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet
eller liknande
regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang
Artikkelside
summarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
, av
summa
‘sum’
Tyding og bruk
i stutte drag
;
samantrengd
(2)
,
stutt
(1)
Døme
eit summarisk referat
;
gje ei summarisk oversikt
Faste uttrykk
felle summariske dommar
ta stilling til noko utan grundig handsaming
Artikkelside
stry
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strý
Tyding og bruk
korte og grove trevlar av hamp eller lin
;
jamfør
dyttestry
Døme
stry som låg att etter spinninga
Faste uttrykk
lure/narre nokon opp i stry
lure nokon grundig (så hen får vanskar)
kommunen lurer innbyggjarane opp i stry
;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry
Artikkelside
statarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘som står fast’, av
stare
‘stå’
Faste uttrykk
statarisk pensum
ikkje valfri del av
pensum
(1)
som ein må setje seg grundig inn i
;
obligatorisk
(1)
pensum
;
til skilnad frå
kursorisk pensum
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100