Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

gape

verb

Opphav

norrønt gapa

Betydning og bruk

  1. åpne munnen;
    ha munnen vidåpen
    Eksempel
    • gap opp!
    • gape kjeven av ledd;
    • barnet gaper høyt når det får grøt
  2. stirre dumt eller forundret (med åpen munn);
    Eksempel
    • han ble sittende og gape
  3. rope, skråle
    Eksempel
    • gå rundt og gape og kjefte;
    • fylliker som gapte og sang
  4. være vidåpen;
    sprike
    Eksempel
    • hullet gapte imot henne
    • brukt som adjektiv
      • et gapende sår;
      • et gapende hull i taket;
      • etterlate seg en gapende tomhet

Faste uttrykk

  • gape over
    • ta inn i munnen
      • gape over skjeen
    • prøve å overkomme
      • gape over for mye
Artikkelside

måpe

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk mopen ‘gape’

Betydning og bruk

stirre uforstående med åpen munn
Eksempel
  • måpe av forbauselse;
  • de stopper opp og måper;
  • ikke stå der og måp!
  • brukt som adjektiv:
    • en måpende forsamling
Artikkelside

gape over

Betydning og bruk

Se: gape
  1. ta inn i munnen
    Eksempel
    • gape over skjeen
  2. prøve å overkomme
    Eksempel
    • gape over for mye
Artikkelside

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: sammenstøt av to vokaler som ikke danner diftong
    Eksempel
    • hiatus har vi i ord som ‘koffein’ og ‘ruin’
  2. i metrikk: sammenstøt av et ords endevokal og neste ords begynnelsesvokal
    Eksempel
    • i ‘slå åkeren’ finner vi hiatus
Artikkelside

gap 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med gape og gap (2

Betydning og bruk

Artikkelside

gispe

verb

Opphav

norrønt geispa ‘gape’

Betydning og bruk

gape, stønne, hive etter pusten
Eksempel
  • gispe etter luft;
  • synet fikk dem til å gispe
Artikkelside

forgape

verb

Opphav

fra tysk ‘gape, glo for mye på noe’; av for- (2

Faste uttrykk

  • forgape seg
    forelske seg
    • forgape seg i noen
Artikkelside

flekke 1

verb

Opphav

beslektet med norrønt flaka ‘stå åpen, gape’

Betydning og bruk

  1. kløyve eller dele på langs
    Eksempel
    • flekke fisk
  2. rive, skjære eller hogge av i flak;
    flå av
    Eksempel
    • flekke barken av treet;
    • flekke never
  3. avdekke eller eksponere ved å ta av ytre lag

Faste uttrykk

  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
Artikkelside