Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1316 treff
Bokmålsordboka
624
oppslagsord
får
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
for
Betydning og bruk
fure
(
1
I)
Artikkelside
får
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
norrønt
fær
Betydning og bruk
sau
(1)
Eksempel
slakt et får
kjøtt av
får
(
2
II
, 1)
Faste uttrykk
sort får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var familiens sorte får som aldri slo seg til ro
;
nå stemples hun som et sort får
svart får
medlem av større gruppe som gjør valg som bringer skam over gruppen
han var lenge familiens svarte får, og fikk mye kritikk
;
hun ble det svarte fåret som ikke passet inn
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fá
Betydning og bruk
motta, bli gitt, skaffe seg, komme til å ha
Eksempel
få brev
;
han får svar i morgen
;
hun fikk besøk
;
de har fått mye fisk
;
katalog fås ved inngangen
;
det produktet er ikke lenger å få
;
få en vare i bytte mot en tjeneste
;
få anledning til
;
få bruk for
;
få barn
;
få tenner
;
få nye venner
;
få seg utdanning
;
når vi får bedre råd, skal vi kjøpe nytt hus
;
hun fikk det slik som hun ville
pådra seg, utsettes for
Eksempel
få lungebetennelse
;
få vondt i ryggen
;
få ballen i hodet
;
få straff
;
nå har jeg fått nok!
oppnå mulighet
eller
tillatelse til
;
være forunt
Eksempel
får jeg komme?
få se!
hunden får ikke lov til å gå løs
;
jeg spurte, men fikk ikke lov
;
få hvile
;
om vi får leve så lenge
;
vi skal få det så bra
komme til å
Eksempel
den som lever, får se
greie
eller
slumpe til å gjøre, oppnå, fullføre, gjennomføre, forårsake, bevirke
Eksempel
få saken ut av verden
;
få ferdig brevet
;
få motoren i gang
;
få liv i
;
motoren får maskinen til å gå
;
klovnen fikk alle til å le
;
få greie på
;
få ned maten
;
få opp døra
;
få av seg støvlene
være nødt til, måtte, burde
Eksempel
jeg får vel forsøke, da
;
han fikk pent vente
måtte, kunne
Eksempel
du får hilse!
det får være til en annen gang
;
vi får vel gå
;
det får være grenser
Faste uttrykk
få bukt med
få has på
;
overvinne
få
bukt
med en sykdom
få for seg
tenke den tanken (at ...)
;
innbille seg (at ...)
min sønn har fått det for seg at han skal bli berømt arkeolog
få fra
advare noen mot å gjøre noe
;
frarå
de fikk ham fra beslutningen om å skille seg
få igjen
bli gitt noe som en følge av noe en har gjort
dette krever nok litt større innsats enn det jeg får igjen
;
bare vent, du skal nok få igjen for at du ødela kvelden for alle!
få noe på noen
ha bevis mot noen
de fikk ingenting på den tiltalte
få så ørene flagrer
bli kraftig irettesatt
;
få sterk kritikk
få tilbake
bli gitt noe i retur
kan jeg få tilbake boka som du lånte?
noe bør man få tilbake etter en slik innsats
få til
greie, lykkes med, oppnå
få/ha fram
uttrykke, si
streve med å få fram ordene
;
få fram et viktig budskap
;
hun vil ha fram et poeng
Artikkelside
restaurasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
restaurering
,
gjenoppbygging
det at et kongehus får tilbake arveretten til tronen (etter en revolusjon)
eldre betegnelse for
restaurant
Artikkelside
residivist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
Betydning og bruk
person (alkoholiker, forbryter) som får tilbakefall
Artikkelside
passere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
gå, dra forbi eller gjennom
Eksempel
passere målstreken
;
de må passere bommen hver dag
;
kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
se bort fra
;
bli akseptert
;
overse
Eksempel
slurv og dårlig arbeid får passere
;
det fins normer for hva som kan passere
legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
Eksempel
klokka passerte halv tolv
;
hun har passert de sytti
;
nedre aldersgrense er passert
;
ordreboka har passert fem milliarder kroner
skje, hende
Eksempel
en nedtegnelse av hva som har passert
bli behandlet
Eksempel
en rekke lovforslag passerte Stortinget i går
Faste uttrykk
la passere
se gjennom fingrene med
;
godta
la oppsiktsvekkende uttalelser passere
passere revy
bli oppfrisket i minnet
eit liv passerer revy
Artikkelside
bremsekloss
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kloss i
skivebrems
som får hjul til å bremse opp når den blir presset mot en bremseflate
i overført betydning: noe eller noen som hindrer eller hemmer en utvikling
Eksempel
landet er en bremsekloss i arbeidet for et bedre miljø
Artikkelside
bremsesystem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
system av samvirkende deler som får et kjøretøy til å stanse
Eksempel
bremsesystemet på flyets landingshjul
;
svikt i det hydrauliske bremsesystemet
Artikkelside
brenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Betydning og bruk
gjøre opp ild og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
tilintetgjøre eller ødelegge med ild
Eksempel
brenne bål
;
brenne søppel
;
hun brente gamle aviser
;
han har brent alle brevene
lage merke eller hull med ild eller varme
Eksempel
gloa brente hull i teppet
lage eller behandle noe med ild, varme, laser
eller lignende
Eksempel
brenne kaffe
;
brenne brennevin
;
brenne tjære
;
brenne cd-er
brukt som
adjektiv
brent kalk
;
brente mandler
skade eller bli skadd ved bruk av ild, varme eller sviende stoff
;
svi
(
2
II
, 1)
Eksempel
de brente fangen med sigaretter
brukt som
adjektiv
:
brente pølser
varme sterkt
;
skinne
(
2
II)
Eksempel
sola brente
;
lyset brente
forbrenne
(
2
II
, 2)
Eksempel
trene hardt for å brenne fett
i ballspill: ødelegge en sjanse til å skåre mål, få poeng
eller lignende
Eksempel
brenne et straffespark
;
de brente sjanse på sjanse
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alle forbindelser
;
ikke ha retrettmulighet
brenne av
i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil
eller lignende
)
;
fyre av
hun brente av et skudd som gikk i mål
bruke opp
brenne av alle pengene med en gang
brenne fingrene
få seg en lærepenge
brenne løs
avfyre (mange) skudd
han grep hagla og brente løs
sende av gårde ball med stor kraft
han brente løs med høyrebeinet
ytre seg kontant og bryskt
hun brenner løs mot toppledelsen
brenne seg inn
gjøre dypt og varig inntrykk
synet av de døde brente seg inn i henne
brenne seg
skade seg på ild, varme eller sviende stoff
kaffen var så varm at han brente seg
;
hun brente seg på en brennmanet
erfare at noe får svært uheldige følger
brenne seg på en aksjehandel
Artikkelside
briste
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
briste
;
norrønt
bresta
Betydning og bruk
slites over
;
sprekke
(1)
,
revne
(
2
II)
Eksempel
isen brast under dem
;
tauet brast
sprenges av noe som vokser fram
Eksempel
knoppene
brister
;
hans hjerte var nær ved å briste
slå feil
;
svikte
Eksempel
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
resonnementet bygger på
bristende
forutsetninger
brått og uoverveid slippe løs følelse, reaksjon
eller lignende
Eksempel
han brister i gråt
;
de brast i latter
bli så stort følelsesmessig trykk at en mister kontroll
Eksempel
det brast for henne
om øye: brått miste glansen når døden inntreffer
Eksempel
øynene brast
om stemme: plutselig svikte
;
bli uklar og skurrende
Eksempel
stemmen brast
om ytring: komme brått, heftig og uoverveid
Eksempel
«Drittsekk!» brast det ut av henne
Faste uttrykk
det får bære eller briste
det får gå som det går
Artikkelside
Nynorskordboka
692
oppslagsord
får
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom bokmål
,
frå
dansk
;
norrønt
fær
Tyding og bruk
sau
(1)
kjøt av
får
(1)
Faste uttrykk
svart får
medlem av ei større gruppe som gjer val som fører skam over gruppa
for resten av familien var ho eit svart får
;
han var lenge familiens svarte får, men skikka seg etter kvart
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
få
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
‘måle, pryde’
Tyding og bruk
bleikje
(
2
II)
Døme
få lakenet i sola
bløyte og løyse opp
;
røyte
(
3
III
, 1)
Døme
få hamp
;
få bast
Artikkelside
restaurasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
restaurering
,
gjenoppbygging
det at eit kongehus får attende arveretten til trona (etter ein revolusjon)
Døme
den engelske restaurasjonen
eldre nemning for
restaurant
Artikkelside
residivist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
person (alkoholikar, brotsmann) som får tilbakefall
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
passere
passera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
og
tysk
;
av
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
gå, fare forbi eller gjennom
Døme
passere i 70 kilometers fart
;
dei passerer bomstasjonen kvar dag
;
passere ei bru
;
passere målstreken
sjå bort frå
;
bli akseptert
;
oversjå
Døme
desse ytringane får passere som vrøvl
leggje bak seg eit skilje i alder, mengd eller liknande
Døme
ho passerte dei sytti
;
klokka passerte tolv
;
vi har passert fem millionar innbyggjarar i Noreg
bli behandla
Døme
framlegget har passert Stortinget
Faste uttrykk
la passere
ikkje bry seg om; gå med på, godkjenne
slikt kan ein ikkje la passere
passere revy
dukke opp i minnet
livet hans passerte revy
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
få bruk for
Tyding og bruk
få behov for
;
Sjå:
bruk
Døme
vi får bruk for meir plass
Artikkelside
brunkoltjøre
,
brunkoltjære
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tjære
(
1
I)
som ein får med å tørrdestillere
brunkol
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 70
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100