Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 9 oppslagsord

fråvære, fråvær

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ikkje vere til stades eller møte opp;
Døme
  • eit fråvære på 10 %;
  • det er stort fråvære i klassa

Faste uttrykk

  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

maksgrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense (1, 3) som ikkje skal overskridast
Døme
  • setje ei maksgrense for fråvær;
  • han ville ha ned maksgrensa for bompengepasseringar

mannefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at folk fell (på slagmarka);
    Døme
    • det var stort mannefall i krigen
  2. det å mislykkast;
    fråfall, fråvær
    Døme
    • det var stort mannefall på landsmøtet;
    • mannefall i hopprennet

fråværeprotokoll, fråværsprotokoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

protokoll over skuleelevar sitt fråvær

fråværegrunn, fråværsgrunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grunn, årsak til fråvær

skulk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å skulke (1);
    fråvær
    Døme
    • det er mykje skulk i skulen

Faste uttrykk

  • stå på skulk
    stå på lur

skoft

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk; lågtysk ‘arbeidsøkt, kvilestund mellom to økter’

Tyding og bruk

  1. det å skofte;
    fråvær
    Døme
    • ha lite skoft siste året

sjukefråvær, sjukefråvære

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fråvær frå arbeid fordi ein er sjuk
Døme
  • farlege arbeidsplassar gjev stort sjukefråvær

eintydnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere eintydig;
fråvær av tvil;
Døme
  • mangel på eintydnad