Nynorskordboka
skoft
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein skoft | skoften | skoftar | skoftane |
| inkjekjønn | eit skoft | skoftet | skoft | skofta |
Opphav
frå nederlandsk; lågtysk ‘arbeidsøkt, kvilestund mellom to økter’Tyding og bruk
- det å skofte;fråvær
Døme
- ha lite skoft siste året