Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (2

Tyding og bruk

  1. temperatur under 0 °C;
    særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
    temperatur da vokstrar frys eller tek skade
    Døme
    • potetene toler ikkje frost;
    • det var frost i natt;
    • vere ute i frost og sno
  2. frosen mark;
    Døme
    • kome frost i jorda;
    • køyre på frosten
  3. kuldekjensle i eller på kroppen
    Døme
    • han fekk frost i seg der han stod;
    • skjelve av frost
  4. i overført tyding: kulde (2), avvising
    Døme
    • det var frost i blikket

oppebere

substantiv hokjønn

Opphav

av oppe (1 og bere (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det kom frost med oppebere på våtsnøen
  2. snøskorpe som ber oppe
    Døme
    • gå på oppebera

nomen 2

adjektiv

Opphav

norrønt numinn ‘fråteken’, av nema ‘ta’

Tyding og bruk

stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle;
lamma
Døme
  • tærne var heilt nomne av kulden;
  • bli nomen i eine sida etter eit slag;
  • bli nomen av redsle

kuldegys

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå kjensle av frost
Døme
  • det gjekk eit kuldegys nedetter ryggen

kulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt kuldi

Tyding og bruk

  1. det å vere kald;
    låg temperatur;
    kaldt vêr
    Døme
    • frost og kulde;
    • 20 graders kulde
  2. avvisande haldning;
    mangel på varme (1, 2);
    Døme
    • vere omgjeven av kulde;
    • bli møtt med kulde

naglebit

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør bit (3

Tyding og bruk

stikkande verk (1, 1) i fingrar eller tær etter frost

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg

frostskadd

adjektiv

Tyding og bruk

som er skadd på grunn av frost
Døme
  • frostskadd avling

klake 2

klaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av klake (1

Tyding og bruk

om jord: stivne av frost;
få ei skorpe av is
Døme
  • jorda klaka

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp