Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

framside, fremside

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forreste side;
forside (1)
Eksempel
- husets framside
første side i en avis, bok eller lignende;
forside (2)
Eksempel
- avisens framside

Faste uttrykk

på framsiden av
foran
den korteste veien går på framsiden av hotellet

Artikkelside

ansikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘det en ser på’

Betydning og bruk

framside av hode på menneske
Eksempel
- et rynkete ansikt;
- bli rød i ansiktet;
- legge ansiktet i alvorlige folder;
- jeg ser det på ansiktet ditt
person;
jamfør fjes (2)
Eksempel
- norsk idrett trenger nye ansikter

Faste uttrykk

ansikt til ansikt
rett overfor;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen;
stå ansikt til ansikt med store vansker;
stille en ansikt til ansikt med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet eller svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er

Artikkelside

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som heller framover’; trolig beslektet med norrønt hnípa ‘henge med hodet’

Betydning og bruk

framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside

Artikkelside

kne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kné

Betydning og bruk

ledd mellom lår og legg
Eksempel
- få skrubbsår på et kne;
- ha smerter i kneet;
- krabbe på hender og knær;
- være mo i knærne;
- ligge på kne i gresset
framside av kne (1) og den nedre delen av låret;
jamfør fang (2)
Eksempel
- sitte på kneet til moren
del av bukse som dekker kne (1);
utposing på buksebein
Eksempel
- bukse med hull på kneet;
- det ble fort knær i de nye buksene mine
i botanikk: ledd på stengel
vinkelbøyd del av noe;
bend (2)
Eksempel
- kne på vannrør
krapp sving på fjord, elv, dal og lignende;
smal bergrygg

Faste uttrykk

be på sine knær
be inntrengende om noe
bøye kne for
- knele for
- vise underdanighet eller ærbødighet for
falle på kne
knele
falle på kne foran alteret
i kne
med minst ett av knærne mot underlaget
sige i kne;
hun sank i kne
ikke nå/rekke til knærne
ikke kunne måle seg med
hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil
komme/være på knærne
bli eller være svært dårlig stilt økonomisk eller psykisk
skjelve i knærne
være redd
stå på kne
ha ett eller begge knærne mot et underlag
til knes
- opp til kneet
  stå til knes i snø;
  rekke til knes
- helt, fullstendig
  stå til knes i problemer
tvinge noen i kne
presse noen til å gi seg
regjeringen er tvunget i kne
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
være på knærne etter noen
være forelsket i noen

Artikkelside

på framsiden av

Betydning og bruk

foran (1);

Se: framside

Eksempel

den korteste veien går på framsiden av hotellet

Artikkelside

side

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høyre eller venstre del av menneske- eller dyrekropp
Eksempel
- legge seg på siden;
- sette hendene i siden
ytterflate
Eksempel
- skipsside, åsside, fjellside;
- bilen veltet over på siden;
- framside, bakside;
- sidene i en bok;
- komme opp på siden av noe – på høyde med
- ytterlinje
  sidene i en trekant
del av rom, område eller tidsrom
Eksempel
- sitte på høyre side i kirken;
- gå på venstre side av veien;
- på begge sider av elva;
- på (den) andre siden av fjorden;
- på denne siden av nyttår
egenskap, område, del
Eksempel
- ha sine gode, dårlige sider;
- matematikk var ikke min sterke side;
- den økonomiske side av saken;
- to sider av samme sak;
- treffe ved siden av blinken – utenfor
kant, retning, til venstre eller høyre
Eksempel
- jeg hadde ikke ventet dette fra den siden;
- svinge, gå, se til siden;
- dra teppet til side – bort, vekk
parti (for eller imot)
Eksempel
- få tilslutning fra alle sider;
- ha noen på sin side;
- han på sin side ville ikke gjøre noe;
- delta i krigen på fransk side

Faste uttrykk

legge, stikke til side
gjemme, spare
på siden av saken
utenfor det egentlige saksområdet
sette noen til side
overse, forbigå
side om side
på høyde med hverandre
stå ved ens side
være solidarisk med, hjelpe (noen)
være på den sikre siden
ha gardert seg

Artikkelside

avers

substantiv hankjønn

Uttale

averˊs

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

framside av en mynt eller medalje;

motsatt revers (1)

Artikkelside

antemensale

substantiv intetkjønn

Uttale

antemensaˋle

Opphav

av latin antemensale

Betydning og bruk

dekorert framside på alter

Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

framside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

side som vender fram

Døme

framsida av huset;
framsida av avisa

Faste uttrykk

på framsida av
framfor
klatrestativet står plassert på framsida av bygget

Artikkelside

nip

substantiv hankjønn

nipe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gnipa ‘nut som hallar fram’; truleg samanheng med norrønt hnípa ‘henge med hovudet’

Tyding og bruk

framlutande fjelltopp eller berghamar med bratt framside

Artikkelside

nup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt (g)núpr

Tyding og bruk

høg fjelltopp med bratt framside

Artikkelside

på framsida av

Tyding og bruk

framfor;

Sjå: framside

Døme

klatrestativet står plassert på framsida av bygget

Artikkelside

førsteside, fyrsteside

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

framside i avis eller liknande

Artikkelside

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

framside av hovudet;
ansikt
Døme
- bli raud i andletet;
- eit blidt andlet;
- eit kjent andlet;
- sminke seg i andletet
person;
jamfør fjes (2)
Døme
- verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

andlet til andlet
rett imot kvarandre
stå andlet til andlet
bli lang i andletet
få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
miste andlet
oppleve (offentleg) skam
opp i andletet
(seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
le nokon beint opp i andletet;
folk som lyg ein rett opp i andletet
redde andlet
unngå tap av prestisje
skjere andlet
lage stygge grimasar
slag i andletet
sterk, uventa krenking
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

Artikkelside

skarplegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framside på ein legg (, 1)

Artikkelside

side

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt síða, av sid; eigenleg ‘noko som tøyer seg nedetter’

Tyding og bruk

høgre eller venstre del av menneske- eller dyrekroppen
Døme
- kroppside;
- liggje på sida;
- setje hendene i sida;
- gå side om side – gå jamsides
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
- fleskeside;
- saueside;
- kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter;
ytterflate
Døme
- bakside;
- fjellside;
- framside;
- havside;
- skipsside;
- åsside;
- bilen velta over på sida;
- kome opp på sida av – kome på høgd med
- blad (3)
  sidene i ei bok;
  slå opp på side 200 i læreboka
- ytterlinje
  sidene i ein trekant
del av eit område, (tids)rom
Døme
- sitje på høgre sida i salen;
- gå på venstre sida av vegen;
- på andre el.hi sida av fjorden;
- råke ved sida av blinken – dvs utanfor;
- på denne sida av nyttår
eigenskap;
del, felt (2, område (1
Døme
- ha sine gode, dårlege sider;
- den økonomiske sida av saka;
- to sider av same saka
kant, retning til høgre eller venstre
Døme
- gå, sjå, svinge til sida, til sides;
- dra gardinene til sida, til sides – bort, vekk;
- eg hadde ikkje venta dette frå den sida;
- leggje, stikke noko til side(s) – gøyme, spare
parti (for eller imot)
Døme
- få tilslutnad frå alle sider;
- ha nokon på si side;
- ho på si side;
- vere med i krigen på feil side
slektsgrein
Døme
- farsside;
- morsside;
- vere i slekt på begge sider

Faste uttrykk

på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side
vere urettvis (mot nokon), oversjå
vere på den sikre sida
halde seg trygg, ha teke åtgjerder

Artikkelside

front

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; frå latin ‘panne’

Tyding og bruk

framside
Døme
- fronten på huset;
- kollidere front mot front
fremste linje av hæravdeling (i oppstilling eller kamp)
Døme
- kjempe på brei front;
- på vikande front
(personar i ein) samla (motstands)aksjon
Døme
- gå til samla front mot noko;
- danne ein front mot noko
skiljelinje mellom to luftmassar med ulike eigenskapar
- - kaldfront
  - polarfront
område der hærar kjempar mot kvarandre;
krigssone
Døme
- vere ved fronten;
- kjempe på to frontar
- - vestfront
  - austfront
område for verksemd eller liknande;
felt (2, 2), sektor (4)
Døme
- på den sosiale fronten

Faste uttrykk

ha front mot
vere retta mot; vere eit åtak på
med front mot
vendt mot
på vikande front
på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

Artikkelside

frontal

adjektiv

Opphav

frå latin; av front

Tyding og bruk

som gjeld eller er i retning mot framside eller fasade

Døme

bli fotografert i ein meir frontal positur

Artikkelside

Side 1 av 2

Resultat per side: