Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; av forstå

Betydning og bruk

evne til å tenke og forstå;
fatteevne, vett
Eksempel
- ha en klar forstand;
- gå på forstanden løs;
- det går over min forstand;
- lykken var bedre enn forstanden
tankeinnhold til et uttrykk;
betydning
Eksempel
- i bokstavelig forstand;
- i streng forstand;
- bygge bro i dobbelt forstand;
- han er ikke bonde i egentlig forstand;
- dette er kultur i vid forstand

Faste uttrykk

gå fra forstanden
bli gal
jeg tror jeg i ferd med å gå fra forstanden
ha forstand på
ha greie på
ha forstand på husbygging og slikt
i den forstand
på den måten
det er riktig i den forstand at det stemmer med det vi tror
i ordets rette forstand
i uttrykkets mest grunnleggende betydning
det er en fjellandsby i ordets rette forstand

Artikkelside

rasjonell

adjektiv

Betydning og bruk

bygd på fornuft og forstand;
logisk (3);
motsatt irrasjonell
Eksempel
- en rasjonell tanke;
- rasjonelle argumenter
formålstjenlig, vel planlagt;
arbeidssparende, praktisk, effektiv
Eksempel
- legge til rette for rasjonell drift av virksomheten

Artikkelside

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjerne (1) til et menneske
evne til å tenke;
tenkeevne, forstand (1)

Artikkelside

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av gresk , opprinnelig betegnelse for det verket av Aristoteles som følger etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Betydning og bruk

lære om verden i vid forstand og de egentlige årsakene til alt som er
lære om det som er utenfor den fysiske verden og erfaringene
livsfjern spekulasjon

Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
høyere enn, større enn;
motsatt under (2, 1)
Eksempel
- skiltet henger over døra;
- bygda ligger 500 meter over havet;
- han er over pensjonsalderen;
- hun går i klassen over meg;
- styre over noen
- brukt som adverb:
  bo i etasjen over
framfor (1)
Eksempel
- dikteren over alle diktere;
- menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
- få en bøtte vann over seg;
- ønske vondt over sin neste
ovenpå
Eksempel
- ha dyna over seg;
- kaste seg over et arbeid;
- kaste seg over motstanderen
på overflaten av;
bortetter, langs (2)
Eksempel
- han strøk barnet over håret;
- folde hendene over brystet;
- være brun over hele kroppen;
- uvær over hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
- ha slåbrok over pyjamasen
på eller til den andre siden av
Eksempel
- stien fører over fjellet;
- ro over vannet;
- gå over gata
via, om (2, 2)
Eksempel
- tog til Kristiansand over Kongsberg
gjennom (3)
Eksempel
- holde en tale over radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
- elva gikk over sine bredder;
- sette seg ut over loven;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
mer enn
Eksempel
- det var over hundre deltakere i rennet;
- klokka er over ti;
- by over noen
til slutten av;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
- bli natta over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  forestillingen er over;
  uværet drev over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
- glede seg over livet;
- være fornærmet over noe;
- sørge over noen
brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
- tenke over noe;
- bli klar over hva som skjedde;
- holde preken over et bibelsted;
- lage en liste over hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med visse verb: i to stykker
Eksempel
- sage over et tre;
- file over en jernstang

Faste uttrykk

gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
- støte på;
  finne tilfeldig
  de kom over et godt tilbud
- legge motgang eller krise bak seg
  hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling;
hodestups, om kull
trærne blåste over ende;
hun ble dyttet over ende;
bli slått over ende av en bølge;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

ha omløp i hodet

Betydning og bruk

være rask i oppfatningen;

ha god forstand;

Se: omløp

Artikkelside

omløp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kretsløp
Eksempel
- jordas omløp rundt sola tar ett år
det å bevege seg i et sluttet system
Eksempel
- blodets omløp i kroppen
- - blodomløp
sirkulasjon
Eksempel
- sette penger i omløp;
- et rykte som er kommet i omløp
tid som går med til å dyrke alle vekstene i et vekselbruk én gang på samme jordstykket

Faste uttrykk

ha omløp i hodet
være rask i oppfatningen;
ha god forstand

Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyelig

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkende, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, være klok’

Betydning og bruk

mennesket som zoologisk art

Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
Eksempel
- få en snøball i hodet;
- ha vondt i hodet;
- slå noen i hodet;
- et troll med tre hoder
person, individ
Eksempel
- pålegge befolkningen skatt per hode;
- det blir 500 kroner per hode
- - hengehode
  - overhode
  - rotehode
åndsevne, forstand (1);
tanker (1
Eksempel
- ha hodet fullt av planer;
- det er bare sport som står i hodet på dem;
- ikke være helt riktig i hodet;
- fordreie hodet på noen;
- kunne noe i hodet
øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
Eksempel
- en fele med utskåret hode
- - brevhode
  - kålhode
  - rivehode
  - salathode

Faste uttrykk

bli rød i hodet
bli opphisset
bruke hodet
tenke klokt
nå må du bruke hodet her
bry hodet sitt med noe
spekulere på eller gruble over noe vanskelig
dette trenger du ikke bry hodet ditt med
bøye hodet
vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
følge sitt eget hode
ikke bry seg om råd fra andre
få noe inn i hodet på noen
få noen til å forstå eller lære noe
læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gå på hodet
falle forover
gå til hodet på
- bli ør eller beruset
  vinen gikk rett til hodet på meg
- bli overmodig
  suksessen gikk til hodet på henne
ha et godt hode
være intelligent
hun har et godt hode
ha stort hode og lite vett
være dum
ha tak over hodet
ha husrom
ha/holde hodet over vannet
så vidt greie seg
det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
henge med hodet
være motløs eller nedtrykt
holde hodet høyt
vise tegn på stolthet eller selvfølelse
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
hull i hodet
dumt, vanvittig, bort i natta;
høl i huet
klø seg i hodet
vise tegn på rådvillhet
kreve noens hode på et fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
forlange noen ofret som syndebukk
la hodene rulle
- begå massehenrettelse
- nådeløst avsette eller dømme ledende personer
legge hodet i bløt
spekulere grundig over noe
lyst hode
flink og intelligent person
han er klassens lyse hode
med hodet i hendene
initiativløs;
uten å gjøre noe
med hodet under armen
uten å tenke;
ikke bruke hodet
med løftet hode
med stolthet;
med selvtillit
miste hodet
miste fatningen;
bli rådvill
han mister hodet når han blir stresset
over hodet på noen
- ligge på for høyt nivå for målgruppen
  forelesningen gikk over hodet på studentene
- ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
  beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
regne i hodet
regne i tankene, uten oppskrevne tall
riste på hodet
gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
sette seg noe i hodet
være fast bestemt på å gjennomføre noe;
få en fiks idé som en ikke vil forandre på
sette/stille saken på hodet
snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
stikke hodene sammen
legge hemmelige planer eller lignende
stikke hodet fram
våge å tre fram eller vise seg
hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
stikke hodet i sanden
ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
stå på hodet
- stå opp ned
- være endevendt eller i vill uorden
  hele huset sto på hodet etter festen
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vokse en over hodet
vinne over en;
ta makten fra en
alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet

Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
fatteevne, vit
Døme
- ha ein klar forstand;
- dette går over min forstand;
- lykka er betre enn forstanden
tankeinnhald til eit uttrykk;
tyding, meining
Døme
- i bokstavleg forstand;
- dette er kunst i vidaste forstand;
- byggje bru i dobbel forstand;
- ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

gå frå forstanden
bli sinnssjuk
han heldt på å gå frå forstanden
ha forstand på
ha greie på
ha forstand på tekniske verktøy
i den forstand
på den måten
boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
i ordets rette forstand
i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand

Artikkelside

rasjonell

adjektiv

Tyding og bruk

bygd på fornuft og forstand;
logisk (3);
motsett irrasjonell
Døme
- rasjonell tenking
føremålstenleg, vel gjennomtenkt;
arbeidssparande, praktisk, effektiv
Døme
- sikre ei rasjonell utnytting av ressursane

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

menneskehjerne

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjerne (1) til eit menneske
evne til å tenkje;
tenkjeevne, forstand (1)

Artikkelside

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 1)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

ha omløp i hovudet

Tyding og bruk

vere kvikk i tankegangen;

ha god forstand;

Sjå: omløp

Artikkelside

omløp, omlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

krinsløp
Døme
- jorda bruker eitt år på omløpet kring sola
det å flytte seg i eit lukka krinsløp
- - blodomløp
sirkulasjon
Døme
- setje pengar i omløp;
- eit rykte som er i omløp
tid som går med til å dyrke alle vekstane i eit vekselbruk éin gong på same jordteigen

Faste uttrykk

ha omløp i hovudet
vere kvikk i tankegangen;
ha god forstand

Artikkelside

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
- få ein stein i hovudet;
- ha vondt i hovudet;
- han fall og slo seg i hovudet;
- eit troll med tre hovud
person, individ
Døme
- betale skatt per hovud;
- viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
- - hengjehovud
  - overhovud
  - rotehovud
åndsevne, forstand (1);
hug (1, 1);
tankar (1
Døme
- ha hovudet fullt av planar;
- dette er ikkje etter mitt hovud;
- fordreie hovudet på nokon;
- det er berre sport som står i hovudet på dei;
- kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
Døme
- ei pipe med utskore hovud
- - blomkålhovud
  - brevhovud
  - kålhovud
  - rivehovud
  - spikarhovud

Faste uttrykk

bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
- bli ør eller rusa
  vinen gjekk rett til hovudet på meg
- bli overmodig
  suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
- avrette i mengd
- nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
- liggje på for høgt nivå for målgruppa
  brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
- ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
  avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
- stå opp ned
- vere endevend eller i vill uorden
  vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

Artikkelside

Homo sapiens

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin homo ‘menneske’ og sapiens ‘tenkjande, klok’, presens partisipp av sapere ‘ha forstand, vere klok’

Tyding og bruk

mennesket som zoologisk art

Artikkelside

næringsvit, næringsvett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forstand på eller dugleik til å skaffe seg økonomisk føremon

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

forstand

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

rasjonell

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

menneskehjerne

Betydning og bruk

metafysikk

Opphav

Betydning og bruk

over

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ha omløp i hodet

Betydning og bruk

omløp

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Homo sapiens

Opphav

Betydning og bruk

hode

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 47 oppslagsord

forstand

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

rasjonell

Tyding og bruk

Døme

Døme

all

Opphav

Tyding og bruk