Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forbløffe

verb

Opphav

fra lavtysk ‘skremme’, av for- (; beslektet med bløffe

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

overraske

Eksempel

uten å la seg forbløffe;
bli forbløffet

frappere

verb

Opphav

av fransk frapper ‘slå’

Betydning og bruk

gjøre inntrykk på;

Eksempel

teknikken hans frapperte meg

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone