Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forbause

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forvirre, forskrekke’

Betydning og bruk

forbløffe, forundre, overraske (2);

jamfør forbausende

Eksempel

resultatet forbauset dem;
det forbauser meg ikke;
ingenting forbauser meg lenger

brukt som adjektiv
- se forbauset ut;
- si med en forbauset undertone

overraske

verb

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘være raskere enn’

Betydning og bruk

komme uforvarende over;
komme over, overrumple
Eksempel
- vi ble overrasket av snøstorm
gjøre forundret;
forbause sterkt
Eksempel
- resultatet overrasket alle

Faste uttrykk

overraske med
glede (noen) med (noe uventet)

for- 2

prefiks

Opphav

av tysk vor- eller ver-

Betydning og bruk

prefiks (1) med uklar betydning i en rekke verb;
i ord som forbedre, forbause, fordrive, forklare, fornekte, fornemme, forsake og fortape
prefiks (1) som forsterker betydningen til etterleddet;
i ord som forblø, forfryse, forsove, forspise og fortie