Avansert søk

268 treff

Bokmålsordboka 119 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; samme opprinnelse som plan (2

Betydning og bruk

jordstykke som er tilsådd med fint, jevnt gress
Eksempel
  • lage plen rundt huset;
  • slå plenen hver uke

merino

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

et mykt, fint ullstoff

pen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med fint og tiltalende utseende;
    velstelt
    Eksempel
    • den peneste gutten i klassen;
    • være pen og pyntet til festen;
    • ta på seg penere klær;
    • en pen hage
  2. om vær: med opphold, lite vind og lite skyer
    Eksempel
    • lettskyet, pent vær
  3. respektabel;
    Eksempel
    • kjøpe hus i et pent strøk
    • brukt som adverb:
      • oppfør deg pent!
  4. rosende, vennlig
    Eksempel
    • pen omtale;
    • det var en pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om noen
  5. forsiktig;
    rolig og behersket
    Eksempel
    • politiet meldte om få ulykker og pen kjøring
    • brukt som adverb:
      • kjøre pent;
      • han tok nederlaget pent
  6. rikelig;
    tilfredsstillende;
    bra, god
    Eksempel
    • få et pent utbytte;
    • pene resultater;
    • pen lønn
  7. brukt som adverb: uten vilkår
    Eksempel
    • han ble pent nødt til å gå
  8. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • de gjorde pent lite for å hjelpe til

pell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (klesdrakt av) fint stoff, helst silke eller atlask

flyte ovenpå

Betydning og bruk

klare seg fint;
Eksempel
  • hun flyter alltid ovenpå

ovenpå, ovapå

preposisjon

Betydning og bruk

  1. oppe på;
    på overflaten av
    Eksempel
    • olje flyter ovenpå vann
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Eksempel
    • de bor ovenpå;
    • jeg går ovenpå

Faste uttrykk

  • flyte ovenpå
    klare seg fint
    • hun flyter alltid ovenpå
  • føle seg ovenpå
    være trygg eller selvsikker
  • komme seg ovenpå
    komme seg over de verste vanskelighetene
  • være ovenpå
    mestre situasjonen;
    være bråkjekk
    • han er litt ovenpå

pollen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘fint mel’; beslektet med pulver

Betydning og bruk

samling av pollenkorn

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen

Nynorskordboka 149 oppslagsord

finte 2

finta

verb

Tyding og bruk

i idrett: gjere eller gje ei finte (1, 1)
Døme
  • finte ut keeper

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fin mat;
    • fin ordning;
    • fine opplevingar;
    • fine forhold;
    • ha det fint;
    • fint vêr;
    • det er fint å kjenne seg trygg;
    • fine ord og gode intensjonar
    • brukt som adverb
      • greie seg fint
  2. som det er lett å like;
    behageleg, pen
    Døme
    • fin jente;
    • fine klede;
    • fine fargar;
    • fint utsyn;
    • ein fin dag
  3. Døme
    • vere av fin familie
    • brukt som substantiv
      • skal du mengje deg med dei fine?
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Døme
    • eit tvers igjennom fint menneske;
    • ha eit fint sinn
  5. varsam, taktfull
    Døme
    • på ein fin måte
    • brukt som adverb
      • fare fint med sølvtøyet
  6. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • det var ei fin historie;
    • du er meg ein fin fyr!
  7. tynn, spe
    Døme
    • fin tråd;
    • fin røyst
  8. glatt, mjuk
    Døme
    • fin silke
  9. småkorna, findelt
    Døme
    • fin sand;
    • fint regn;
    • fint mjøl
    • brukt som adverb
      • hakke noko fint
  10. kjensleg, nøyaktig
    Døme
    • ha fin høyrsel;
    • fine nyansar;
    • det er fint handarbeid å lage sylgjer
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Døme
    • fint gull
  12. brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
    Døme
    • ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

  • fin i farten
    rusa
    • han er alt temmeleg fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitje fint i det
    vere ille ute

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; same opphav som plan (2

Tyding og bruk

tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper med jamne mellomrom
Døme
  • ein park med store plenar;
  • slå plenen kvar veke

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

merino

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå spansk

Tyding og bruk

slags mjukt, fint ullstoff

patent 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘ope (brev)'; av latin patere ‘vere open’

Tyding og bruk

  1. einerett til å utnytte ei oppfinning;
    dokument som gjev heimel for slik einerett
    Døme
    • ta patent på noko
  2. patentverna oppfinning
    Døme
    • patentet har tekniske lyte
  3. i overført tyding: lurt påfunn
    Døme
    • det var eit fint patent!
  4. i overført tyding: einerett
    Døme
    • ha patent på sanninga

pell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Tyding og bruk

om eldre forhold: (klednad av) fint stoff, særleg atlask eller silke

flyte ovanpå

Tyding og bruk

klare seg fint;
Sjå: ovanpå
Døme
  • ho flyt alltid ovanpå

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart

pollen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘fint mjøl’; samanheng med pulver

Tyding og bruk

samling av pollenkorn