Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 294 oppslagsord

farge 2

verb

Opphav

fra lavtysk; av farge (1

Betydning og bruk

  1. gi (en annen) farge (1, 1)
    Eksempel
    • farge klær;
    • farge håret;
    • tøy som farger av i vask
  2. Eksempel
    • hennes politiske syn farger framstillingen

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge

brunfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • hun solte seg og fikk en fin brunfarge

brun

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; beslektet med brenne (2

Betydning og bruk

  1. som har en farge som jord (og som er en blanding av svart, rødt og gult)
    Eksempel
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune øyne;
    • være ute i sola for å bli brun
  2. preget av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særlig besøkt av stamgjester

brunt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brun farge
Eksempel
  • kle seg i brunt

brunlig

adjektiv

Betydning og bruk

noe brun
Eksempel
  • en brunlig farge

brunalge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flercellet alge med brunaktig farge i klassen Phaeophyceae

bronsefarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. farge som ligner bronse (1, 1)
  2. fargestoff av finmalte metallblader

randete, randet

adjektiv

Betydning og bruk

med render (1 (med avvikende farge);
stripete
Eksempel
  • randete bukser

primærfarge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ren, ublandet farge;