Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

elite

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élire ‘utvelge’

Betydning og bruk

  1. de beste eller fremste i en gruppe;
    Eksempel
    • eliten var samlet til trening
  2. samfunnsgruppe som blir betraktet som overlegen (1) på grunn av visse egenskaper, privilegier eller maktposisjoner
    Eksempel
    • den politiske eliten;
    • tilhøre en elite;
    • landets elite

meritokrati

substantiv intetkjønn

Opphav

fra engelsk, av latin meritus ‘fortjent’ og -krati; beslektet med meritt

Betydning og bruk

  1. samfunn der makt fordeles etter teoretisk utdannelse og intelligens;
  2. herskende intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Betydning og bruk

  1. tilhenger av meritokrati
  2. person som hører til en (intellektuell) elite

elitestyre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

styreform der en elite har den avgjørende makta;
til forskjell fra folkestyre

maktelite

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten gruppe som sitter med stor makt;
jamfør elite (2)

føydalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig i middelalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len (1) til vasaller 1;
  2. politisk system der makten ligger hos en elite (2) som ofte har arvet sin posisjon
    Eksempel
    • man ser ofte spor av føydalisme i utviklingsland

finkultur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kultur for en elite;
Eksempel
  • opera, ballett og klassisk musikk regnes av mange som finkultur

Nynorskordboka 9 oppslagsord

elite

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk élire ‘velje ut’

Tyding og bruk

  1. dei beste eller fremste i ei gruppe;
    Døme
    • ein samla elite var på treningsopphald
  2. samfunnsgruppe som blir rekna for dei førande
    Døme
    • den kulturelle eliten;
    • ein ny økonomisk elite

meritokrati

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk, av latin meritus ‘fortent’ og -krati; samanheng med meritt

Tyding og bruk

  1. samfunn der makt blir fordelt etter teoretisk utdanning og intelligens;
  2. herskande intellektuell elite

meritokrat

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør meritokrati og -krat

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av meritokrati
  2. person som høyrer til ein (intellektuell) elite

elitestyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

styreform der ein elite har avgjerdsmakta;
til skilnad frå folkestyre

maktelite

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lita gruppe som sit med stor makt;
jamfør elite (2)

føydalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. særleg i middelalderen: samfunssystem med store skilnader mellom fattig og rik, der kongen som øvste lensherre ga jord i len (1) til vasallar1
  2. politisk system der makta ligg hos ein elite (2) som ofte har arva posisjonen sin
    Døme
    • dei jobbar no for å få landet ut av fattigdom og føydalisme

embetsstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (3

Tyding og bruk

embetsfolk som samfunnsklasse
Døme
  • stillinga til embetsstanden som elite vart gradvis broten ned

eksellense

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘prakt’; jamfør eksellere

Tyding og bruk

tidlegare brukt i tiltale til og omtale av personar i enkelte høge stillingar
Døme
  • presidentar, eksellensar og politisk elite;
  • Hans Eksellense

finkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur for ein elite;