Bokmålsordboka
vasall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vasall | vasallen | vasaller | vasallene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; opprinnelig keltiskBetydning og bruk
- i middelalderen: person som ble gitt privilegier av en konge eller lensherre i bytte mot administrativ eller militær tjeneste
Eksempel
- sjefen krever at vi opptrer som underdanige vasaller
Eksempel
- det britiske imperiet og dets vasaller