Bokmålsordboka
undersått
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en undersått | undersåtten | undersåtter | undersåttene |
Opphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘en som sitter under’Betydning og bruk
- person som er underordnet en leder eller hersker
Eksempel
- kongen og undersåttene hans;
- treneren presser sine undersåtter til videre satsing
- i flertall: brukt spøkefullt om beina
Eksempel
- dette er et fint terreng for mine undersåtter