Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
76 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene
Artikkelside

piruett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, opprinnelig ‘snurrebass’

Betydning og bruk

  1. i ballett: rask, roterende bevegelse på tåspiss
  2. i kunstløp på skøyter: rask, roterende bevegelse på den ene skøyta
  3. i dressurridning: dobbel helomvending på bakbena av hest i galopp
Artikkelside

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • på bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har
Artikkelside

krøs

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk kröse; jamfør kalvekryss

Betydning og bruk

dobbel fold på bukhinnen som tarmene er opphengt i
Artikkelside

kodilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk codillo, diminutiv av codo ‘albue’

Betydning og bruk

  1. dobbel beit (1 i visse kortspill
  2. Eksempel
    • hele kodiljen
Artikkelside

innertelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

innerste lag i telt med dobbel teltduk
Eksempel
  • et fjelltelt med innertelt og vanntett yttertelt
Artikkelside

dobbel bunn

Betydning og bruk

i overført betydning: dobbel mening;
Se: bunn
Artikkelside

avsprang

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hopp ut eller ned fra noe
Eksempel
  • turneren gjorde en dobbel salto i avspranget
Artikkelside

cortado

substantiv hankjønn

Uttale

kårtaˊdo

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

espresso blandet med varm melk
Eksempel
  • bestille en dobbel cortado
Artikkelside

espresso

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘utpresset’

Betydning og bruk

sterk kaffe som brygges ved at kokende vann presses gjennom finmalte kaffebønner under trykk
Eksempel
  • bestille en dobbel espresso;
  • begynne dagen med en espresso;
  • cappuccino består av espresso, varm melk og melkeskum
Artikkelside

Nynorskordboka 65 oppslagsord

dobbel, dobbelt

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå fransk, opphavleg av latin duplus ‘tofalda, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Tyding og bruk

  1. samansett av to like eller liknande delar
    Døme
    • doble vindauge;
    • koffert med dobbel botn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkast på to måtar
    Døme
    • eit ord med dobbel tyding
  3. to gonger så mykje
    Døme
    • dobbel pris;
    • ha dobbel glede av noko
    • brukt som adverb
      • dobbelt så stor;
      • vere dobbelt tragisk
    • brukt som substantiv
      • auke talet til det doble
  4. brukt som etterledd i samansetningar der førsteleddet viser kor mange gonger noko er auka

Faste uttrykk

  • dobbel bestemming
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmarord) og substantiv i bunden form
    • ‘dette landet’ har dobbel bestemming
  • dobbel bokføring
    • bokføring som går ut på å føre kvar post på to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne rekneskapstal eller halde noko skjult
  • dobbel bunden form
  • dobbel konsonant
    to like konsonantar skrivne etter kvarandre;
    dobbelkonsonant
  • dobbel statsborgarskap
    statsborgarskap som gjev rettar og plikter i to land eller statar
  • dobbelt bokhald
    • bokføring som går ut på at kvar post blir ført to stader, både på debet- og kreditsida
    • i overført tyding: det å oppgje usanne regnskapstal eller halde noko skjult
  • dobbelt opp
    to gonger ei gjeven mengd
    • dei har dobbelt opp av alt
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbel forstand
    med to tydingar
    • korpset må i dobbel forstand vere med på notane
  • kome under dobbel eld
    bli påteken, overfallen frå to kantar
  • sjå dobbelt
    ha to synsbilete av same omgjevnader
Artikkelside

tvibrei

adjektiv

Tyding og bruk

med dobbel breidd;
Døme
  • tvibrei vev, seng
Artikkelside

diploid

adjektiv

Uttale

diplo-iˊd

Opphav

av gresk diploos ‘dobbel’ og eidos ‘utsjånad’

Tyding og bruk

om celle eller organisme: som har to sett kromosom;
til skilnad frå haploid
Artikkelside

piruett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg ‘snurrebass’

Tyding og bruk

  1. i ballett: rask, roterande rørsle på tåspiss
  2. i kunstløp på skeiser: rask, roterande rørsle på eitt bein
  3. i dressurriding: dobbel heilomvending på bakbeina av hest i galopp
Artikkelside

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut
Artikkelside

krøs

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk kröse; jamfør kalvekryss

Tyding og bruk

dobbel fald på bukhinna som tarmane er opphengde i
Artikkelside

forstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av forstå

Tyding og bruk

  1. evne til å forstå og tenkje;
    Døme
    • ha ein klar forstand;
    • dette går over min forstand;
    • lykka er betre enn forstanden
  2. tankeinnhald til eit uttrykk;
    Døme
    • i bokstavleg forstand;
    • dette er kunst i vidaste forstand;
    • byggje bru i dobbel forstand;
    • ikkje vere bonde i eigenleg forstand

Faste uttrykk

  • gå frå forstanden
    bli sinnssjuk
    • han heldt på å gå frå forstanden
  • ha forstand på
    ha greie på
    • ha forstand på tekniske verktøy
  • i den forstand
    på den måten
    • boka er god i den forstand at ho stiller viktige spørsmål
  • i ordets rette forstand
    i den mest grunnleggjande tydinga til uttrykket
    • ein konditor bakar ikkje i ordets rette forstand
Artikkelside

kome under dobbel eld

Tyding og bruk

Sjå: dobbel, eld
  1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
  2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
Artikkelside

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • i elden
    • i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    • (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    • bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    • i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn
Artikkelside

kodilje

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk codillo, diminutiv av codo ‘olboge’

Tyding og bruk

  1. dobbel beit (3 i visse kortspel
  2. Døme
    • heile kodiljen
Artikkelside
Side 1 av 7