Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

dividere

dividera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. dele eit tal i så eller så mange like store delar
    Døme
    • 63 dividert med 9 er 7
  2. vurdere i det vide og breie
    Døme
    • dei vart ståande og dividere om den saka

middeltal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gjennomsnittsverdi rekna ved å dividere summen av ei rekkje storleikar med talet på storleikar

Faste uttrykk

  • aritmetisk middeltal
    summen av ei rekkje storleikar dividert med talet på storleikar;
    gjennomsnitt (1)

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. voluˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’ av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere vekta med tettleiken
  2. Døme
    • produksjonsvolum
  3. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  4. sjeldan: band av større bokverk

-ere

-era

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lågtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Tyding og bruk

etterledd i infinitiv av opphavleg franske, latinske eller germanske verb;
i ord som dividere, studere og vurdere

divisjonsteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn (:) som syner at ein skal dividere (1)

divisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av dividere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • divisjon og multiplikasjon er motsette reknemåtar
  2. større militæravdeling (10 000–20 000 soldatar);
    avdeling med krigsskip av same slag;
    kommandonivå med flygingar
    Døme
    • 24 allierte divisjonar er landsette
  3. hovudavdeling i ei større verksemd
    Døme
    • selskapet sine divisjonar har hovudkvarter i utlandet
  4. gruppe av lag som konkurrerer mot kvarandre i same seriesystem
    Døme
    • laget spelar i 1. divisjon;
    • 58 korps har konkurrert i fem divisjonar i meisterskapet

dividend

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘som skal deles’; av dividere

Tyding og bruk

det som skal delast;
tal som blir dividert med eit anna tal;
jamfør divisor

di- 2

prefiks

Opphav

form av dis-

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt til å markere skilje eller motsetning;
i ord som diffus, dimensjon og dividere

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje, overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet