Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

distrikt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘(område der en lensherre har) domsrett’

Betydning og bruk

  1. landområde med eget forvaltnings- eller administrasjonsansvar
    Eksempel
    • distriktet Champagne i Frankrike;
    • leger, politi og brannmannskaper i distriktet
  2. landlig område, ofte til forskjell fra by (1 eller sentrum;
    Eksempel
    • styre bosetning og virksomheter til distriktet;
    • ute i distriktene

oppland

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt stedsnavn Upplǫnd; opprinnelig ‘landskap inne i landet’

Betydning og bruk

  1. distrikt omkring en by
  2. indre del av landet;
    land som ligger opp fra havet;
    jamfør innland (1)

embetsdistrikt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt (1) som ligger under ansvarsområdet til et embete (1)

losoldermannskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

distrikt til en losoldermann

losoldermann

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1 og oldermann

Betydning og bruk

person som har oppsyn med statslosene og med losingen i et distrikt

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Betydning og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eget land
  2. glødende tilhenger av eget distrikt, egen idrettsklubb eller lignende

område

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk , av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’

Betydning og bruk

  1. (avgrenset) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Eksempel
    • okkupert område;
    • et tett befolket område;
    • fugleartene i dette området
  2. Eksempel
    • være spesialist på et område;
    • siste nytt på området

kall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • Guds kall
  2. indre trang;
    Eksempel
    • følge kallet;
    • føle et kall til å bli lege
  3. (distrikt for) en prests embete
    Eksempel
    • søke et kall

festdrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høytidelige eller festlige anledninger
    Eksempel
    • alle var kledd i sine lands festdrakter, og norske jenter i bunader;
    • en håndbrodert festdrakt fra Marokko
  2. klesdrakt til høytidelige anledninger som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men uten å være typisk for ett bestemt distrikt;
    jamfør bunad
    Eksempel
    • blant konfirmantene var det både tradisjonelle bunader og nyere festdrakter

nasjonaldrakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

drakt som er særegen for folk i et land eller et distrikt;
jamfør bunad og folkedrakt
Eksempel
  • skotsk kilt eller japansk kimono er eksempler på kjente nasjonaldrakter

Nynorskordboka 51 oppslagsord

distrikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘(område der ein lensherre har) domsrett’

Tyding og bruk

  1. landområde med eige forvaltings- eller administrasjonsansvar
    Døme
    • eldre grenser mellom større distrikt og landsdelar;
    • lensmannskontora i distriktet
  2. landleg område, ofte til skilnad frå by (1, 1) eller sentrum;
    Døme
    • ute i distrikta;
    • motsetnaden mellom distrikt og sentrum

oppland

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt stadnamn Upplǫnd; opphavleg ‘landskap inne i landet’

Tyding og bruk

  1. distrikt kring ein by
  2. indre del av landet;
    land som ligg opp frå havet;
    jamfør innland (1)

embetsdistrikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt (1) som høyrer inn under eit embete (1)

losoldermann

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1 og oldermann

Tyding og bruk

person som har oppsyn med statslosane og med losinga i eit distrikt

losoldermannskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

distrikt til ein losoldermann

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande

område 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå svensk , av råda om ‘råde for’, opphavleg ‘distrikt som ein rår over’

Tyding og bruk

  1. (avgrensa) del av land eller hav;
    distrikt, territorium
    Døme
    • okkupert område;
    • eit stort område med dyrka mark
  2. Døme
    • vere spesialist på eit område;
    • siste nytt på området

kall 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kall ‘kalling’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • Guds kall
  2. indre tildriv;
    Døme
    • kjenne eit kall til å bli lærar
  3. (distrikt for eit) embete for ein prest
    Døme
    • få eit kall

nasjonaldrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

drakt som er særmerkt for folk i eit land eller eit distrikt;
Døme
  • skotsk kilt og japansk kimono er døme på kjende nasjonaldrakter

festdrakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. folkedrakt til bruk ved høgtidelege eller festlege høve
    Døme
    • ei glitrande festdrakt frå Pakistan;
    • alle hadde festdrakter frå sine land, og norske jenter gjekk i bunad
  2. klesdrakt til høgtidelege høve som er inspirert av norske folkedrakter og bunader, men utan å vere typisk for eitt visst distrikt;
    jamfør bunad (1)
    Døme
    • blant konfirmantane såg vi både tradisjonelle bunader og nyare festdrakter