Bokmålsordboka
oldermann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en oldermann | oldermannen | oldermenn | oldermennene |
Opphav
norrønt ǫldurmaðr ‘høvding, forstander’; fra lavtyskBetydning og bruk
formann for et gilde eller laug
- som etterledd i ord som
- losoldermann