Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av diskutere

Betydning og bruk

det å diskutere;

ordskifte, meningsutveksling, drøfting (1), debatt

Eksempel

innlede til diskusjon;
innlate seg i diskusjon med noen;
en saklig diskusjon

Artikkelside

saklig

adjektiv

Betydning og bruk

som holder seg til saken, nøktern, upartisk

Eksempel

en saklig framstilling, kritikk, diskusjon

Artikkelside

oppsummere

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi et kort sammendrag;

sammenfatte, resymere

Eksempel

oppsummere resultatet av en diskusjon

Artikkelside

opponent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av opponere

Betydning og bruk

person som kommer med innvendinger;
motstander (i diskusjon)
person som ved en doktordisputas går kritisk gjennom doktorandens avhandling
Eksempel
- første og andre opponent i disputasen

Faste uttrykk

opponent ex auditorio
person som opponerer fra tilhørerplass;
jamfør opponere (2)
opponent ex officio
person som er oppnevnt av universitetet til å opptre som kritiker av doktoravhandling ved en doktordisputas;
jamfør opponere (2)

Artikkelside

opplegg

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør legge

Betydning og bruk

forarbeid, plan, planlegging
Eksempel
- opplegg og gjennomføring av et program
innledning (1)
Eksempel
- foredraget var et opplegg til diskusjon
det å sette av;
legge opp
Eksempel
- opplegg av kapitalreserver
system av ledninger, rør eller lignende i en bygning
Eksempel
- det elektriske opplegget var gammelt
brettet og fastsydd kant på et klesplagg;
fald

Artikkelside

opphetet, oppheta

adjektiv

Betydning og bruk

med høyere temperatur enn vanlig
Eksempel
- kinnene hennes var opphetet av feberen
som er preget av høy aktivitet
Eksempel
- opphetet økonomi
hissig, opprørt, i sterk uro
Eksempel
- en opphetet diskusjon;
- i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye

Artikkelside

oppe

adverb

Opphav

norrønt uppi; jamfør opp

Betydning og bruk

på et sted som ligger høyere enn et annet;
motsatt nede (1)
Eksempel
- oppe på taket;
- oppe i lufta;
- der oppe sitter de;
- snøen rakk til midt oppe på leggen;
- sola er oppe
plassert høyt på en skala, i et hierarki eller i en rekkefølge
Eksempel
- høyt oppe på rangstigen;
- være langt oppe i tenårene
stående
Eksempel
- han falt, men var straks oppe igjen
stått opp fra senga;
ikke i seng
Eksempel
- være tidlig oppe om morgenen;
- sitte oppe hele natta
inne eller nede i noe (som har åpningen i den øverste delen)
Eksempel
- oppe i et fat
åpen (1)
Eksempel
- døra stod oppe
på et sted lenger framme
Eksempel
- oppe ved scenen
lenger inn i landet;
nord
Eksempel
- oppe i dalen;
- bo oppe i Finnmark
til diskusjon eller behandling
Eksempel
- saken har ikke vært oppe ennå
involvert i en virksomhet, hendelse eller situasjon
Eksempel
- være oppe til eksamen;
- stå midt oppe i julebaksten;
- de er oppe i en akutt krise
på normalt (godt) nivå;
ved like
Eksempel
- holde folketallet oppe;
- holde produksjonen oppe;
- de holdt motet oppe
i funksjon
Eksempel
- mobilnettet er snart oppe igjen

Faste uttrykk

høyt oppe og langt nede
med vekslende sinnsstemning
høyt oppe
i svært godt humør;
veldig glad;
euforisk

Artikkelside

parlamentering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å parlamentere;

diskusjon, forhandling

Eksempel

etter en del parlamentering gav de seg

Artikkelside

oppvarmingsrunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

runde en løper som forberedelse til en konkurranse
Eksempel
- ta en oppvarmingsrunde i lysløypa
i overført betydning: forberedelse før diskusjon

Artikkelside

ordskifte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orðaskipti

Betydning og bruk

diskusjon, debatt (1)

Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

diskusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av diskutere

Tyding og bruk

det å diskutere;

ordskifte, meiningsutveksling, drøfting, debatt

Døme

kome opp i ein frisk diskusjon

Artikkelside

opphissa

adjektiv

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

som er eggja;
oppøst
Døme
- vere sint og opphissa;
- ein opphissa diskusjon;
- opphissande og provoserande utsegner
seksuelt lysten;
kåt
Døme
- vere opphissa og kåt;
- tanken var seksuelt opphissande

Artikkelside

polarisere

polarisera

verb

Opphav

av polar

Tyding og bruk

magnetisere eit metallstykke slik at det får magnetiske polar
lage spenningsskilnad til dømes i galvaniske element eller elektrolytiske celler
bryte eller reflektere elektromagnetiske bølgjer (til dømes lysstrålar) på ein viss måte
- brukt som adjektiv:
  briller med polariserte glas
i overført tyding: leggje vekt på motsetnader og ulikskapar slik at ytterleggåande synsmåtar får større tilslutnad
Døme
- partistrukturen er polarisert i ei høgre- og ei venstrefløy
- brukt som adjektiv:
  ein polarisert diskusjon om formuesskatt

Artikkelside

overtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bryting og liknande: tak (2, 1) med armen over armen eller aksla til motstandaren
det å vinne over eller vere sterkare enn noko eller nokon;
overmakt
Døme
- få overtaket i ein diskusjon;
- laga hadde overtaket i kvar sin omgang;
- ikkje la kjenslene få overtaket

Artikkelside

parlamentering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å parlamentere;

diskusjon, forhandling

Døme

ei endelaus parlamentering

Artikkelside

ordskifte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðaskipti

Tyding og bruk

det å ordskiftast;

debatt (1), diskusjon, drøfting (1)

Døme

vere med i eit ordskifte om kulturpolitikk

Artikkelside

oppvarmingsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde ein løper som førebuing til ei tevling
Døme
- springe ein lett oppvarmingsrunde
i overført tyding: førebuing før diskusjon

Artikkelside

moderere

moderera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør modus

Tyding og bruk

gjere moderat (1);
dempe (1), mildne
Døme
- moderere påstandane sine
leie eller kontrollere ein diskusjon, særleg på nettet;
jamfør moderator (2)

Faste uttrykk

moderere seg
dempe seg;
halde måten

Artikkelside

krysse 1

kryssa

verb

Opphav

av lågtysk kruzen

Tyding og bruk

merkje av med eit kryss (1, 1)
Døme
- krysse av i den rette ruta;
- krysse ut dei arbeidsoppgåvene ein er ferdig med
leggje eller få i kryss;
krosse (3)
Døme
- krysse beina;
- eg kryssa skia og stupte framover i snøen
gå (på skrå) over;
skjere (3, 5)
Døme
- krysse vegen;
- vegane kryssar kvarandre;
- krysse kursen til eit anna fartøy;
- skøyteløparen kryssa framfor parkameraten
om tog: møtast og passere kvarandre
Døme
- toga kryssar på Otta
segle over eit hav eller havstykke
Døme
- dei kryssa Nordsjøen i ein liten båt
segle på kryss og tvers mot vinden
Døme
- krysse seg fram
patruljere
Døme
- kystvakta kryssar utanfor kysten
pare individ av ulike arter eller rasar
Døme
- krysse to sauerasar
i overført tyding: dra eller gå i ulike retningar;
kome i vegen for
Døme
- dette kryssar planane mine
- brukt som adjektiv
  ha kryssande interesser

Faste uttrykk

krysse fingrane for
ynskje hell for
krysse klinger
- fekte (1)
- måle krefter i diskusjon eller liknande

Artikkelside

meiningsbryting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

diskusjon mellom folk med ulike syn

Døme

hindre fri meiningsbryting

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side: