Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen
Artikkelside

briljant 2

adjektiv

Opphav

av fransk briller; jamfør briljere

Betydning og bruk

Eksempel
  • en briljant idé;
  • et briljant foredrag;
  • briljant teknikk;
  • en briljant politiker
Artikkelside

briljans

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊs; briljanˊgs

Opphav

av briljant (2

Betydning og bruk

det å briljere;
det å være briljant (2
Eksempel
  • hun spilte med briljans
Artikkelside

flotte seg

Betydning og bruk

spandere på seg;
leve raust;
briljere (med);
Se: flotte
Eksempel
  • flotte seg med dyre konsertbilletter;
  • flotte seg med merkeklær
Artikkelside

flotte

verb

Faste uttrykk

  • flotte seg
    spandere på seg;
    leve raust;
    briljere (med)
    • flotte seg med dyre konsertbilletter;
    • flotte seg med merkeklær
Artikkelside

glimre

verb

Opphav

av glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
    Eksempel
    • det er ikke gull alt som glimrer – ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  2. utmerke seg, briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre med kunnskapene sine;
    • glimre i selskapslivet
    • ironisk:

Faste uttrykk

  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede ; se fravær
Artikkelside