Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

bestemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør nederlandsk bestemoeder

Betydning og bruk

mors eller fars mor
Artikkelside

oldemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘bestemor’

Betydning og bruk

mor til en av ens besteforeldre

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle onde krefter
Artikkelside

oldeforelder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forelder til bestefar eller bestemor;
jamfør oldefar og oldemor
Artikkelside

kaffeservise

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

servise til servering av kaffe (4)
Eksempel
  • de har arvet kaffeserviset etter bestemor
Artikkelside

mormor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mors mor, bestemor på morssiden
Eksempel
  • min mormor
Artikkelside

hilse

verb

Opphav

norrønt heilsa, beslektet med hel (1, heil (2; hell (1 og helse

Betydning og bruk

  1. ønske vel møtt eller farvel med ord eller bevegelse
    Eksempel
    • hilse med hånden;
    • hilse i hånden;
    • de hilste hverandre med et kyss på kinnet;
    • den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn;
    • hilse velkommen til møtet
  2. overbringe en hilsen
    Eksempel
    • hils alle kjente;
    • jeg skal hilse fra foreldrene mine;
    • jeg skulle hilse og si takk for lånet
  3. i militæret: gjøre honnør (2)
    Eksempel
    • soldaten hilste med hånden til lua
  4. Eksempel
    • du må stikke innom og hilse på oss en dag;
    • i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
  5. Eksempel
    • bli hilst med sterkt bifall;
    • mange hilste forslaget med glede

Faste uttrykk

  • hilse på noen
    si hei til noen;
    presentere seg for noen
    • jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag;
    • vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside

evigung

adjektiv

Betydning og bruk

som alltid virker like ung
Eksempel
  • en evigung bestemor
Artikkelside

illudere

verb

Opphav

fra latin ‘spøke, narre’, av il- og ludere ‘leke’; jamfør in-

Betydning og bruk

etterligne på en overbevisende måte;
framkalle et inntrykk av virkelighet
Eksempel
  • lyspunktene i taket illuderer en stjernehimmel;
  • han illuderte godt i rollen som bestemor
Artikkelside

hederskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som er hederlig (1);
Eksempel
  • bestemor var en hederskvinne
Artikkelside

gamlemor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eldste mor i en familie;
gammel kone;
Eksempel
  • det var gamlemor som tok de tøffeste takene
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

bestemor

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør nederlandsk bestemoeder

Tyding og bruk

Artikkelside

oldemor

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bestemor’

Tyding og bruk

mor til bestefar eller bestemor

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter
Artikkelside

oldeforelder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelder til bestefar eller bestemor;
jamfør oldefar og oldemor
Artikkelside

oldefar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk olde(r)vater, opphavleg ‘far til foreldra’

Tyding og bruk

far til bestefar eller bestemor
Artikkelside

kaffiservise

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

servise til servering av kaffi (4)
Døme
  • dei har arva kaffiserviset etter bestemor
Artikkelside

mormor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mor til mor, bestemor på morssida
Døme
  • mormora mi
Artikkelside

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside

evigung

adjektiv

Tyding og bruk

som er alltid verkar like ung
Døme
  • ei evigung bestemor
Artikkelside

eventyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin adventura ‘hending’

Tyding og bruk

  1. folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
    Døme
    • han liker å lese eventyr;
    • bestemor fortel eventyr for ungane;
    • kjenner du eventyret om guten og trollet?
  2. spennande hending;
    Døme
    • dra på eventyr;
    • dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
  3. Døme
    • ha små eventyr;
    • han har hatt nokre eventyr på si
  4. noko underfullt;
    noko utruleg vakkert;
    Døme
    • landskapet er eit eventyr;
    • dei tek eit friår for å oppleve eventyret;
    • ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole
Artikkelside
Side 1 av 2