Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

belg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt belgr

Betydning og bruk

(pose eller sekk av) flådd skinn som er vrengt av et dyr uten å ha blitt skåret opp i buken
sekkformet redskap brukt til å blåse luft på ilden for å øke temperaturen;
jamfør blåsebelg og smiebelg
Eksempel
- dra belgen i smia
del av orgel, trekkspill, sekkepipe eller lignende som pumper luft inn i den delen av instrumentet som lager lyd
Eksempel
- belgen på et orgel;
- dra belgen på trekkspillet
noe som ligner en belg (2)
Eksempel
- belgen på et gammelt fotografiapparat
kapselfrukt dannet av bare ett fruktblad;
skolm (1)
buk (1), vom (2)
midtstykke i en trål (1

Artikkelside

kalott

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av cale, beslektet med écale ‘belg, skall’; opprinnelig germansk

Betydning og bruk

rund, tettsittende lue uten brem
noe som ligner en kalott (1);
del av kuleflate
- - Nordkalotten

Artikkelside

erteblomstfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: familie av planter, busker og trær der frukten oftest er en belg med mange frø, og der røttene har knoller som kan binde nitrogen fra lufta til organiske forbindelser;

Fabaceae

Artikkelside